Hvor er domstolene på vei i saker om barn? Mot mors, fars eller barnas beste?
Ser vi igjen en dreining mot mors beste?
Ser vi igjen et knefall for den krigende moren?
Svikter også de sakkyndige barnas beste, i sin iver etter det politisk korrekte, og/eller etter deres personlige holdninger og yrkesmessige subjektive agendaer?
Er det domstolene, de sakkyndige eller systemet som nå går helt feil vei?
Eller er de på rett vei? Hva synes du?
Er det noe du kan gjøre for å kompensere dette i din sak?
Etter foredraget vil det være anledning til å stille spørsmål i plenum.