Senterpartiets ledelse kan gi delt bosted til folket

Senterpartiet har programfestet at «delt bosted» bør bli hovedregelen i Norges nye barnelov. Partiet har barne- og familieministerposten i regjeringen. I Stortinget er det klart flertall for «delt bosted» i barneloven. Folket ønsker det. Alt ligger til rette for at Sp, med et godt politisk håndverk av sin statsråd, får regjeringspartner Arbeiderpartiet med på partiets standpunkt. I Stortinget har Senterpartiets representant i familie- og kulturkomitéen Margrethe Haarr ventet utålmodig på regjeringens forslag til ny barnelov. Nå er sentrale deler av denne lagt ut på høring.

Hva er dine viktigste politiske prioriteringer som medlem av Stortingets familie- og kulturkomité denne perioden?

- Jeg har et oppriktig engasjement for at barn og unge i Norge skal ha en best mulig oppvekst. Vi ser en del utfordringer som utenforskap og at mange barn lever i en familie med lav inntekt. Dette er problemer vi må ta tak i, for vi skal gi barn og unge best mulig forutsetninger for å lykkes senere i livet. Vi må sikre en større grad av inkludering og at barn og unge får like muligheter. Skole, barnehage og mulighet for alle til å ta del i fritidsaktiviteter, er viktig. Fra min kommunepolitiske bakgrunn har jeg erfaring fra voksenpsykiatrien og vet hvor krevende det er å jobbe med grupper over 18 år, så jeg har alltid vært opptatt å jobbe forebyggende. Det er helt avgjørende å komme inn så tidlig som mulig med tiltak for barn og unge.

Barnelovutvalgets mandat var å foreslå en modernisert barnelov som oppfyller kravene som følger av FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Hva mener du er viktigst å endre i barneloven for å bedre ivareta barns og foreldres rettigheter i Norge?

- Vi må bidra til å sikre at barn får en større grad av medvirkning. Utgangspunktet vårt er «barnets beste», og da må vi ha barnet i fokus i barneloven.

Senterpartiet har programfestet at delt bosted (i betydningen juridisk likeverd) bør være barnelovens hovedregel i ny lov om barn og foreldre. Hvordan arbeider SPs stortingsrepresentanter for å nå dette målet?

- Foreløpig arbeider ikke Stortinget med barneloven, for denne er fortsatt under utarbeidelse i regjeringen. Vi venter utålmodig på at Stortinget skal få et lovforslag til behandling. Da vil vi i Senterpartiet arbeide for de prinsippene som er viktige for oss. Sp har programfestet «delt bosted». Det var en viktig seier for oss at Hurdalsplattformen fastslo at vi skal vurdere «delt bosted» i den nye barneloven.

Det rettslige utgangspunktet i gjeldende barnelov §36 innebærer skjevdelt avgjørelsesmyndighet for alle foreldre som ikke bor sammen og som ikke selv blir enige om delt bosted for barnet. Barnelovutvalget har foreslått en videreføring av dette prinsippet. Hva er ditt syn på forslaget?

- Senterpartiet ønsker likestilt foreldreskap. Derfor er det naturlig at vi har som mål at hovedregelen i barneloven skal være delt bosted eller en annen ordning som bidrar til å sikre barns beste, likestilt foreldreskap og som forebygger konflikter.

Nesten alle partier i Stortinget ønsker likeverdig foreldreskap. Hvilke endringer bør gjøres i barneloven for å oppnå dette?

- Jeg tror at delt bosted som hovedregel vil være en av de viktigste endringene vi kan gjøre, for da er man med å likestille foreldrene og fastslå at de skal være likeverdige omsorgspersoner for barnet. Det er det viktigste prinsippet å få på plass først.

En IPSOS-undersøkelse gjennomført i 2023 viste at 65 prosent av de spurte ønsker delt bosted i juridisk forstand i ny barnelov, mens 8 prosent er imot. Hvilken betydning vil folkets holdning kunne få for Stortingets stillingtagen i spørsmålet?

- Jeg synes det er veldig positivt at det er så sterk oppslutning blant folk om delt bosted som barnelovens hovedregel. Alle innspillene vi får til sakene vi behandler har påvirkning på hvor vi lander i de ulike sakene. Når vi får barneloven til Stortinget, vil det bli gjennomført nye høringsrunder. Men vi merker oss engasjementet ute i befolkningen, og folks synspunkter har stor betydning.

Ifølge SSB (2022) har 57% av norske foreldre som ikke bor sammen skjevdelt avgjørelsesmyndighet (bostedsforelder/samværsforelder). Kan skjevdelt avgjørelsesmyndighet slå negativt ut for foreldresamarbeid og for barn?

- Dette er en balansegang, men jeg mener at skjevdelt avgjørelsesmyndighet kan slå negativt ut, fordi da har den ene forelderen et større ansvar enn den andre. Når man ikke er likestilt i foreldreskapet, vil det lett bli slik at den ene ikke får være med på å ta de viktige avgjørelsene om barnet.

Det er økt fokus på samværshindring og foreldrefiendtliggjøring. Samværsretten mangler rettsbeskyttelse i Norge. Samværssabotasje kan knapt sanksjoneres. Hva vil Sp gjøre for å redusere omfanget av samværshindring, som krenker en del barns og foreldres rettigheter?

- Vi ser at det er økende utfordringer knyttet til samværshindring. Senterpartiet har i lengre tid sagt at vi bør få sterkere sanksjoner mot dette enn hva vi har i dag, men uten å peke på hvilke type sanksjoner som er mest formålstjenlig. Vi ser også at barnebidraget ofte er et grunnlag for konflikter og samværssabotasje. Økonomiske incentiver som barnebidrag kan ofte være en årsak til samværssabotasje.

Barnelovutvalget har foreslått at særretten barneloven gir bostedsforeldre til å flytte felles barn innenfor landets grenser uten den andre forelderens samtykke endres og legges til foreldreansvaret. Hva er ditt syn på forslaget?

- Vi er for et likestilt foreldreansvar. Da er beslutninger om flytting også noe som bør tas i fellesskap av foreldrene.

Barnelovutvalget har foreslått å fjerne bestemmelsen om automatisk foreldreansvar for begge foreldre, som etter Stortingets vedtak ble innført i 2020. Hva ditt syn på forslaget?

- Sp ønsker at det fortsatt skal være automatisk foreldreansvar for begge foreldrene i loven.

Folkehelseinstituttet har både i 2017 og i 2022 fremlagt oversiktsstudier om omhandler konsekvensene for barn av lik botid/likt samvær hos adskilte foreldre. Dette omtales som «delt bosted». Hurdalsplattformen bebuder en vurdering av «delt bosted» (i juridisk forstand) som barnelovens utgangspunkt. Hvordan vurderer du som politiker relevansen av FHIs oversiktsstudier for regjeringens og Stortingets stillingtagen i spørsmålet?

- De ulike forskningsrapportene, statistikkene og innspillene som vi mottar i denne saken vil være viktige bidrag til Stortingets vurdering av hva som er riktig å gjøre. Selv om det er bredt flertall for juridisk likeverdig foreldreskap i barneloven, så må vi også gjøre en vurdering av om det bør legges føringer på samværsfordeling i loven. I utgangspunktet bør det være positivt om likestilte foreldre kan komme frem til en samværsfordeling som passer best for dem og for barnet, enten om det er 50/50, 40/60 eller en annen ordning.

- Jeg har håp om at likestilt foreldreskap kan virke konfliktdempende i utgangspunktet. Jeg har full forståelse for at det lett blir konflikter når det gjelder fordeling av det kjæreste man har – ens eget barn, og at man derfor ønsker en best mulig ordning for seg selv. Men hvis man har likestilt foreldreskap må man finne de gode løsningene sammen, og jeg tror at de fleste foreldre vil klare det. Og så må man eventuelt ha domstolen for å hjelpe til med å finne løsninger for dem som ikke får det til sammen.

- Hvis vi har delt bosted som hovedregel, så vil vi kanskje også redusere muligheten for den ene forelderen til å flytte veldig langt fra den andre forelderen med felles barn.

I barneloven refererer «bosted» til foreldrenes avgjørelsesmyndighet over felles barn. Men i dagligtale vil bosted av folk flest forstås som hvor barnet bor når det har samvær med foreldrene. Hva vil Sp gjøre for at barnelovens terminologi skal bli lettere å forstå for vanlige folk?

- I lovforslaget må vi forsøke å rydde unna de tingene som har vært uklare. Vi fått signaler på at lovteksten fortsatt er uklar, og jeg regner med at regjeringen arbeider med bedre løsninger på det. Det er kommet mange høringsinnspill som det skal gjøres en ordentlig vurdering av. Dette er en grunn til at regjeringen bruker tid på å utforme lovforslaget

Hele 24% av alle sivile saker i domstolen er barnesaker. Om lag 19% av innkomne saker til tingrettene er foreldretvister. Erfaringer fra delstater i USA som har innført delt bosted som norm, viser en nedgang i foreldretvister, og både politikere og fagfolk mener delt bosted er årsaken. En del politikere i Norge mener også at delt bosted som utgangspunkt vil redusere konflikter mellom foreldre. Hva mener du?

- Jeg har tro på at delt bosted som hovedregel kan bidra til å redusere konfliktnivået, fordi avgjørelsene om felles barn i utgangspunktet da fattes i fellesskap. Det kan bidra til at man ikke i like stor grad skaper de direkte konfliktene som man ofte ser i dag.

En IPSOS-undersøkelse viser at 71 prosent av de spurte har middels (57%) eller lav (14%) tillit til at domstolene treffer beslutninger til barnets beste. Hva er din kommentar til dette resultatet?

- Domstolene må ta innover seg at det er mange som ikke har tillit til at de kan gjøre en god vurdering av barnet beste, selv om dette er domstolens viktigste oppgave i sakene der det er uenighet mellom foreldrene. Barnets beste er det viktigste grunnlaget i barneloven. Vi er alle avhengig av tillit, også domstolene. Det er viktig at folk føler at dommere treffer riktige og rettferdige avgjørelser.

Det aller meste av nyere forskning har dokumentert at det på aggregert nivå er en positiv sammenheng mellom barns fysiske og psykiske helse og delt bosted/lik botid hos foreldrene. Men iht. § 36 i barneloven kreves det «særlige grunner» for at domstolene skal bestemme at foreldrene skal få lik foreldremyndighet over felles barn (bestemmes i ca. 1,7% av sakene). Hva er ditt syn på dette kravet i § 36?

- Senterpartiet har programfestet at vi i utgangspunktet ønsker delt bosted i barneloven. Vi har ikke nødvendigvis tatt stilling til denne paragrafen enda, men med delt bosted som utgangspunkt, så vil vi nok ønske at det ikke skal være et krav at det foreligger «særlige grunner» for å idømme delt bosted og at terskelen skal være lavere for å dømme til delt bosted. Dersom delt bosted blir hovedregel, så vil man jo ikke måtte finne særlige grunner for å dømme til delt bosted, men da bør det kanskje være slik at en heller må finne særlige grunner for at det ikke skal være delt bosted. Jeg tror et slikt utgangspunkt er en bedre inngang i en ny barnelov. Når vi ser at barn som vokser opp i to hjem med delt bosted og likt samvær også får sin psykiske helse påvirket i positiv forstand, så er dét et argument i seg selv for at delt bosted bør være hovedregelen.

Basert på partiprogrammene til Høyre, Senterpartiet, MDG, Frp og Venstre er det klart flertall i Stortinget med 23 representanters margin for delt bosted som barnelovens hovedregel. I tillegg ønsker SV likeverdig foreldreskap. AP har ikke tatt stilling enda. Hvordan vurderer du mulighetene for gjennomslag for delt bosted i neste barnelov?

- Ut ifra signalene vi ser nå, så er jeg optimistisk til at vi kan klare å få til delt bosted som hovedregel i den nye barneloven.

Barneombudet er en sterk forkjemper for at domstolsreformen skal opprettholdes av hensyn til barns rettssikkerhet. Det er en utbredt oppfatning at domstolene, og da særlig de mindre rettsstedene, svært ofte mangler kompetanse til å avsi dommer som i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til barnets beste. Hvordan vurderer du domstolsreformen som et virkemiddel for å styrke barns og foreldres rettigheter?

- Jeg mener det er mange domstoler som har opparbeidet seg god kompetanse innenfor disse sakene. Vi kunne fokusert mer på deling av kompetanse på tvers av domstolene knyttet til disse sakene uten at man hadde trengt å gjennomføre en sentralisering av domstolen.

I dag får bostedsforelderen utbetalt hele barnetrygden, selv om samværsforelderen skulle ha tilnærmet like mye samvær og i tillegg betale barnebidrag, som av mange foreldre oppleves som urimelig og konfliktskapende. Hva er ditt syn på disse ordningene?

- Vi må se på både barnetrygden og foreldrebidrag, hvis vi eventuelt gjør endringer i barneloven knyttet til delt bosted. Penger og bidrag er ofte en kilde til konflikt mellom foreldrene. Det er viktig med et mest mulig rettferdig bidragssystem for å unngå at det bidrar til foreldrekonflikter.

I 2018 ble et tidligere kutt i fedrekvoten i fødselspermisjonen reversert, og det ble innført kvoter med 15 uker til hver av foreldrene og 16 uker til fri fordeling. Den gangen var det tverrpolitisk enighet om endringene, som ble sett på som et gode for hele familien. Senere har noen grupper tatt til orde for å redusere eller fjerne fedrekvoten i foreldrepermisjonen. Hva mener Senterpartiet om kvotene i foreldrepermisjonen?

- Senterpartiet ønsker å beholde dagens ordning med en tredeling av foreldrepermisjonen, en del til hver av foreldrene og en felles del til fri fordeling mellom de to. Også når det gjelder foreldrepermisjonen ønsker Sp mest mulig lik fordeling.

Det positive med kvotene i fødselspermisjonen er at staten på vegne av far har ferdigforhandlet en pakke med mor og med fars arbeidsgiver.  Noen mener at når omsorgskulturen og familiestrukturene i samfunnet i praksis har utviklet seg mot likeverd, så kan det også være hensiktsmessig å regulere til likeverd. Hva tenker du om det?

- Vi ser i dag at det er en stor andel av mødrene som tar ut fellespermisjonen. Jeg tror fortsatt at vi trenger litt politisk styring som sikrer at far tar ut sin del av foreldrepermisjonen også i fremtiden, slik at vi fortsetter utviklingen vi har sett med hensyn til likestilling av foreldre og ikke risikerer å reversere det som er oppnådd.

(Intervjuet stod på trykk i F2F-magasinet i august 2024)