En av dagens samfunnsutfordringer har sammenheng med et stabilt høyt antall samlivsbrudd (årlig over 17 000 i Norge, kilde: SSB). Samlivsbrudd og tilhørende problemer berører barn, foreldre, besteforeldre, tanter og onkler, kusiner og fettere. Samlivsbrudd berører derfor direkte over en million norske borgere. Vi har data som tyder på at ca. 45 000 barn ikke har sett den forelderen barnet ikke bor hos i en gitt måned (SSB rapport1). Det meste av nyere forskning viser en tydelig positiv sammenheng mellom barns fysiske og psykiske helse og god kontakt med begge foreldrene.

Da Bufetat for få år siden gjorde en undersøkelse blant ansatte i familievernet for å finne ut hvilke temaer de ønsket mer kunnskap om, kom temaet som omhandler barn som ikke vil ha samvær med en av foreldrene helt på topp. I de aller fleste tilfeller ønsker barnet samvær med begge foreldre når de er alminnelig omsorgsdyktige, og det er vist at tap av kontakt med én forelder, og ofte dermed med hele dennes familiegren, kan forårsake negative langtidseffekter for barna.

Omfanget og viktigheten av problemet med samlivsbrudd som involverer barn, kommer bl.a. til uttrykk ved at nærmere 1/4 av alle sivile tvistemål for domstolene gjelder barnesaker (både foreldretvister og barnevernssaker). I en del av de mest konfliktfylte sakene blir barns rett til familieliv krenket i form av samværssabotasje.

Gjennom utforskning av ulike omsorgssituasjoner ønsker konferansen å belyse de komplekse utfordringene barn står overfor når foreldre skiller lag, spesielt med fokus på fenomenet foreldrefremmedgjøring. I tillegg skal konferansen stimulere til tverrfaglig samarbeide mellom offentlige etater, terapeuter og forskere, for å fremme tiltak som kan bidra til å bedre barns trivsel og mentale helse i etterkant av foreldrekonflikter og separasjon. Situasjoner som fører til barns tilpasning og avvisningsatferd etter skilsmisse og separasjon innebærer mye usikkerhet og risiko for langvarige konsekvenser. Vi trenger derfor både å samle fagmiljøene i Norge og å lære via internasjonale forskningsmiljø. Det er betydelig interesse blant de norske fagmiljøene. Konferansen vil samle eksperter, forskere, terapeuter og interessenter som arbeider med problematikken. Gjennom deling av forskning, erfaringer og praksis, søker konferansen å fremme en dypere forståelse av hvordan barn påvirkes når de blir frarøvet relasjonen til en av foreldrene etter en skilsmisse.

Viktige temaer som vil diskuteres på konferansen inkluderer mekanismene bak foreldrefremmedgjøring, identifikasjon av tegn og symptomer hos barn som kan være utsatt for dette, og ulike tilnærminger for å håndtere og forebygge situasjonen. Konferansen vil også adressere juridiske, psykologiske og sosiale aspekter knyttet til foreldrefremmedgjøring, og hvordan samfunnet som helhet kan bidra til å støtte barn i slike situasjoner. Gjennom å skape et forum for kunnskapsutveksling og nettverksbygging, vil konferansen  bidra til å styrke innsatsen for å beskytte barn mot skadelige virkninger av et slikt tap av relasjonen til en forelder. Målet er å identifisere tiltak som kan bidra til å bedre barns trivsel og mentale helse i kjølvannet av foreldrekonflikter og separasjoner.

Parental Alienation Study Group (PASG) 2024 er dermed en viktig arena for å fremme bevissthet og samarbeid rundt et tema som har betydelige konsekvenser for barn og familieliv. Foreningen PASG Norge har kontakt med andre internasjonale organisasjoner som jobber spesifikt med temaet (Foreningen Far i Danmark, Parental Alienation Europe, ACALPA i Frankrike, Parental Alienation UK ), andre nasjonale organisasjoner (F2F, Mannsforum, Reform) som jobber bredere og deltar i høringer på Stortinget i spørsmål som angår familie og barns rettigheter.

I vårt naboland Danmark har regjeringen nylig inngått en avtale med de øvrige partiene i Folketinget om å fremme barns interesser og velferd ved bl.a. å hindre og raskt slå ned på foreldresjikane og fremmedgjøring. Avtalen legger grunnlaget for en kommende foreldreansvarslov som skal fremmlegges i nær fremtid. Loven skal inneholde sanksjonsmidler, slik at det ikke skal lønne seg å hindre gjensidig samvær etter samlivsbrudd. Det bevilges samtidig midler til faglig oppdatering av psykologer, familieterapeuter og rettsakkyndige slik at de vil være i stand til å identifisere foreldrefremmedgjøring som en form for familievold2.

Det har de siste månedene pågått en het debatt i norske medier og internasjonalt om temaet samværsvegring og samværssabotasje3,4. Mangeårig internasjonal forskning viser klart at fenomenet finnes5–10, men det er uenighet om begrepene, og det mangler fortsatt viktig kunnskapsgrunnlag om utbredelsen av problemet i Norge og Skandinavia. Familievernet og andre offentlige institusjoner har store vanskeligheter med å behandle fastlåste konflikter og samværsvegring eller -sabotasje11–13.

Barn som blir utsatt for slike konflikter opplever langvarige konsekvenser mange år senere med tilhørende helseproblemer som relasjonelle problemer, depresjon, rusmisbruk o.l. 14–16. For å utvikle bedre metoder for å oppdage, forhindre og behandle slike situasjoner, som berører en stor andel av befolkningen, både gjennom mekling og i rettspraksis, er vi derfor avhengige av et bredere kunnskapsgrunnlag, tverrfaglig samarbeid og internasjonale og nasjonale sammenligninger. Norske forskere er invitert for å presentere sin forskning. PASG 2024-konferansen vil således styrke det internasjonale samarbeidet og bidra til å gjøre norsk og skandinavisk forskning innen feltet synlig17. I en egen sesjon under konferansen vil voksne utsatt for dette som barn, og voksne som har vært målskiver for slik atferd som forelder eller besteforelder, komme sammen til idé-myldring. Fokus er på mestring og, når det ligger til rette for det, forsoning og reparasjon.

Konferansen vil holdes på Oslo Hovedbibliotek, Deichman i Bjørvika. Flere av verdens ledende forskere innen feltet er foredragsholdere og kommer fra 10 forskjellige land. Til sammen mellom 100-150 deltakere forventes fra 15-20 forskjellige nasjoner.

Gjennom stimulering til tverrfaglig samarbeid mellom offentlige etater, terapeuter og forskere kan det utvikles nye løsninger og bedre tilpassede tjenestetilbud til barn og familier i ekstra krevende situasjoner med konfliktfylte samlivsbrudd.

For mer informasjon om konferansen: https://www.pasg.no/konferanse-2024

Referanser:

1.             Lyngstad, J. Hvilke fedre har lite eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg? Rapporter 2015/2, (2015).

2.             Christensen, A. S. Aftale mellem regeringen og Socialistisk Folkeparti, Danmarksdemokraterne, Liberal Alliance, Det Konservative Folkeparti, Enhedslisten, Radikale Venstre, Dansk Folkeparti, Alternativet og Nye Borgerlige om et forbedret familieretligt system.

3.             Stokkebekk, J. et al. «Foreldrefremmedgjøring» bør skrotes. Tidsskrift for Norsk psykologforening, September (2023).

4.             Meland, E. Heller dialog enn skroting av forskning. Tidsskrift for Norsk psykologforening, September (2023).

5.             Bernet, W., Baker, A. J. & Verrocchio, M. C. Symptom Checklist-90-Revised scores in adult children exposed to alienating behaviors: an Italian sample. Journal of forensic sciences 60, 357–62 (2015).

6.             Bernet, W., Wamboldt, M. Z. & Narrow, W. E. Child Affected by Parental Relationship Distress. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry 55, 571–9 (2016).

7.             Harman, J. J., Leder-Elder, S. & Biringen, Z. Prevalence of parental alienation drawn from a representative poll. Children and Youth Services Review 66, 62–66 (2016).

8.             Harman, J. J., Kruk, E. & Hines, D. A. Parental alienating behaviors: An unacknowledged form of family violence. Psychological bulletin 144, 1275–1299 (2018).

9.             Harman, J. J., Warshak, R. A., Lorandos, D. & Florian, M. J. Developmental psychology and the scientific status of parental alienation. Developmental Psychology 58, 1887–1911 (2022).

10.           Bernet, W. Recurrent Misinformation Regarding Parental Alienation Theory. The American Journal of Family Therapy 51, 334–355 (2023).

11.           Frafjord, J. S. et al. Samværsvegring. Faglig forståelse og intervensjoner når barn avviser en forelder etter samlivsbrudd. (2020).

12.           Rød, S. Hva gjør du når barn velger bort en av foreldrene? Her får du råd fra psykolog. https://fontene.no/nyheter/hva-gjor-du-nar-barn-velger-bort-en-av-foreldrene-her-far-du-rad-fra-psykolog-6.47.752814.2c92106a9b (2020).

13.           Holm Berndtsson, Lena & Eikrem, Trine,  last. Foreldretvist: Hvor bør det mekles, og hva kan familievernet bidra med? https://www.forskersonen.no/barn-debattinnlegg-meninger/foreldretvist-hvor-bor-det-mekles-og-hva-kan-familievernet-bidra-med/2341240 (2024).

14.           Meland, E., Sjogren, L. H. & Thuen, F. Parental alienation as a health risk. Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke 139, (2019).

15.           Meland, E., Breidablik, H. J. & Thuen, F. Divorce and conversational difficulties with parents: Impact on adolescent health and self-esteem. Scandinavian Journal of Public Health, 48(7):743-751 (2020). doi:10.1177/1403494819888044.

16.           Verhaar, S., Matthewson, M. L. & Bentley, C. The Impact of Parental Alienating Behaviours on the Mental Health of Adults Alienated in Childhood. Children (Basel) 9, 475 (2022).

17.           Meland, E., Furuholmen, D. & Jahanlu, D. Parental alienation - a valid experience? Scandinavian Journal of Public Health, 14034948231168978 (2023) doi:10.1177/14034948231168978.