Partienes familiepolitiske prioriteringer

Vi har nettopp fått Stortinget med på viktige nye lover knyttet til barn, foreldre og familiepolitikk.  I dette arbeidet har vi også samarbeidet med Foreningen 2 Foreldre og takker for bidragene. 

Viktig nå blir oppfølgingen av de nye lovene, til beste for barn og foreldre.  I tillegg har vi lagt fram en ny stortingsmelding, Meld. St. 28 Tro på framtida – uansett bakgrunn, som tar for seg barns oppvekstmiljø, og som er utvikla av fem departementer. 

Vi vil redusere antallet barn som vokser opp i fattigdom, ved å øke yrkesdeltakelsen, gi skattelettelser og øke barnetrygden. Det må bli enklere for familiene med lav inntekt å finne ut hvilke tilbud som er tilgjengelige, og de offentlige støtteordningene må gi mer forutsigbarhet i hverdagen. 

FrP vil arbeide for å gi barnefamilier mer valgfrihet i hverdagen og sikre at familiene får beholde mer av egne penger. Med Ap i regjering er det blitt mye dyrere for familiene.

Vi vil fortsette å arbeide for at delt bosted skal bli hovedregelen i barneloven ved samlivsbrudd. Det er viktig for at barn skal få et godt forhold til begge foreldre.

Vi vil også styrke innsatsen mot vold og overgrep i nære relasjoner, slik at alle får leve i trygghet.

Se FrPs viktigste saker på Familien | Fremskrittspartiet - FrP.

Senterpartiet vil sikre familiar økonomisk tryggleik og fridom til å ta eigne val. Vi prioriterer å styrke den universelle barnetrygda, vidareføre kontantstøtta som eit reelt alternativ for dei minste barna, og halde fast på ei fleksibel foreldrepermisjonsordning med eigne kvoter til mor og far. Vi vil òg styrke kvaliteten i barnehagane, redusere barnefattigdom og bygge ut familievern og fødeomsorg i heile landet.

Alle har rett til å vokse opp i en trygg familie. SV vil sikre barnefamiliene økonomisk, sikre gode rettigheter for hjelp og støtte og sørge for at grunnleggende ting dekkes av fellesskapet. Familier som har større utfordringer skal få hjelp raskt, og særlig når det er barn som er utsatt. SV vil fortsette å øke barnetrygda til 30 000 kroner i året, styrke foreldrepengeordningen og følge opp nye familier bedre. Ingen barn fortjener å vokse opp i en familie med dårlig råd, og alle skal få delta i leken. Barnehagen og AKS/SFO må bli helt gratis, og familier som trenger hjelp skal få det. 

Det viktigste for Rødt er at familiepolitikken favner alle som regner seg som familie og som praktiserer et samliv sammen. For familier med barn skal vi sørge for både økonomisk og sosial trygghet. I dag finnes det et klasseskille mellom foreldre med fleksible jobber og høy lønn, og foreldre som ikke får mulighet til å tilbringe tida de trenger sammen med barna sine. Rødt vil derfor øke perioden med fødselspermisjon. Ingen barn i Norge skal vokse opp i fattigdom, og derfor må barnetrygden økes betydelig, samtidig som prisene på barnehage og SFO må videre ned.

Den viktigste prioriteringen for oss er å sikre at familiene har god økonomi, og muligheten til å leve det livet de ønsker.

Venstre vil gjøre det enklere å være familie i Norge – uansett hvordan familien ser ut. Vi vil gi alle barn like muligheter og styrke familiers frihet og økonomiske trygghet, med støtteordninger som gir mest til dem som trenger det.

Familier i Norge er ulike, og behovene deres varierer. Mange lever i sammensatte eller nye familiestrukturer, men velferdsordningene er ikke alltid tilpasset dagens virkelighet. Lav inntekt kan føre til utrygghet og mindre deltakelse for barn, og aleneboende møter ofte høyere levekostnader. Dagens barnetrygd og kontantstøtte treffer ikke godt nok, og mange foreldre får ikke brukt sin rett til permisjon likt. Samtidig øker forbruksgjelden i mange husholdninger, med store konsekvenser for barna. Derfor vil Venstre blant annet kraftig øke og skattlegge barnetrygden, slik at de som trenger det mest får mest ut av ordningen. I tillegg vil vi sikre full barnehagedekning og gi gratis barnehage til de som trenger det.

Vi vil ha en trygg oppvekst for alle barn, og derfor er vår viktigste prioritering å bekjempe familiefattigdom. Vårt viktigste tiltak for å få til det er å doble barnetrygden, samtidig som vi skattlegger den. Da kan barnetrygden faktisk bidra til å utjevne forskjeller. Vi vil innføre skolemat i grunnskolen og gi gratis barnehage for familier med dårlig råd, samt økte barnetillegg for uføre og enslige forsørgere. Vi ønsker også å bevare dagens foreldrepermisjon med foreldrekvoter på 15 uker. Vi ønsker også at far/medmor skal ha selvstendig opptjeningsrett til foreldrepenger. På den måten vil rettighetene til medforeldre styrkes.

Den nye loven om barn og foreldre skal ivareta mange hensyn og balansere menneskerettigheter, barns rett til beskyttelse, barn og foreldres rett til familieliv og barns rett til å medvirke.  Vi både tror og forventer at engasjementet og loven vil bidra til barns beste og et bedre familieliv.

Vi forventer at loven bidrar til å dempe konflikter mellom foreldre og at loven sikrer at barn skal ha en trygg barndom der barnets beste alltid settes først.  

Samtidig erkjenner vi at loven ikke går langt nok, og Høyre vil jobbe for å forbedre loven i kommende stortingsvalgperiode.

Den nye barneloven er et viktig skritt i riktig retning. Samtidig er vi ikke i mål, og den må bli enda bedre og mer balansert.

Den nye barnelova gir barn og foreldre større rettstryggleik og legg meir vekt på barnets beste. Vi forventar at lova vil bidra til meir føreseielege og balanserte ordningar ved samlivsbrot, og at fleire barn får stabil kontakt med begge foreldre. At delt bustad og delt foreldreansvar blir styrka, vil gi både mødre og fedrar meir likeverdige vilkår i møte med rettsapparatet og forvaltninga.

KrF forventer at den nye barneloven gir barn trygge rammer rundt sin oppvekst og at barns beste er det grunnleggende prinsippet.

SV forventer at den nye barneloven vil styrke barns rettigheter og at barnets beste er førende. Loven tydeliggjør barns rett til medvirkning, omsorg og beskyttelse mot vold, og gir foreldre et klart ansvar for å sikre barnets trygghet. SV mener det er særlig viktig at barn beskyttes mot vold og overgrep, og at loven gir bedre verktøy for å håndtere vanskelige situasjoner etter samlivsbrudd. Ved å fremheve barns rett til familieliv og videreføre felles foreldreansvar fra fødselen, legger loven til rette for mer stabile og rettferdige løsninger for både barn og foreldre. 

Rødt forventer at loven setter barnas behov først, at den skal hjelpe familier i konflikt og særlig beskytte barn og foreldre som er utsatt for vold i nære relasjoner. Rødt støtter intensjonen om et likestilt foreldreskap. I familier med høyt høykonfliktforhold og forhold med kontroll og vold, er ikke nødvendigvis likedelt foreldreskap det beste for barnet, og i disse tilfeller er det viktig at barnets beste settes først.

Venstre er skuffet over at regjeringen i den nye barneloven ikke har tatt et tydelig valg om å innføre delt bosted som utgangspunkt ved samlivsbrudd. I stedet har regjeringen oppstilt en ny juridisk konstruksjon, “delt daglig myndighet”, som er ment å sikre et mer likestilt foreldreskap. De avgjørelsene som følger av den daglige myndigheten, har frem til nå ligget hos bostedforelderen. Venstre er skeptisk til at denne myndigheten nå løsrives fra bostedforelderen, og med det løsrives fra de praktiske realitetene. Vi er bekymret for at delt daglig myndighet vil legge til rette for fortsettelsesvold, noe som vil være svært skadelig for barn i spesielt sårbare livssituasjoner.

Når det er sagt, mener Venstre at det har blitt gjort flere gode grep i den nye barneloven. En av de viktigste endringene som har blitt gjort, er at man har fjernet vilkåret i barneloven om at det må foreligge “særlige grunner” for at retten skal kunne idømme delt bosted. Vi håper at det vil føre til at retten oftere lander ned på delt bosted, dersom dette er til det beste for barnet. Vi håper også at å ta vekk føringen om at barnet forutsettes å bo “betydelig tid” hos begge for at det skal defineres som delt bosted, fører til at flere familier som ønsker en slik løsning velger det. Vi er også fornøyde med at det er tatt inn et nytt innledende kapittel i barneloven om barns rettigheter, med barnets beste som førende prinsipp. Vi håper at det vil føre til at barns rett til å bli hørt og medvirke i spørsmål som angår dem styrkes.

Vi forventer at barneloven skal bidra til mer likestilt foreldreskap. Bestemmelsen om felles daglig foreldreansvar bør bety mer likestilling i praksis. Vårt primære standpunkt er for likestilt foreldreskap med tiltak som styrker morforelders omsorgsrettigheter og stimulerer til en mer balansert fordeling av omsorgsansvaret.

Vi vil løpende jobbe med forbedringer som kan bidra til å møte ulike utfordringer.

Høyre vil gjøre delt bosted til utgangspunktet ved samlivsbrudd og sikre barns rett til samvær med begge foreldre, med mindre dette ikke er til det beste for barnet.  

I tillegg må vi se på de økonomiske ytelsene og endre disse slik at de ikke blir like konflikdrivende som i dag. 

Vi er fornøyde med de endringer som er gjort. Men vi vil jobbe videre for at loven blir enda bedre. FrP har alltid vært opptatt av at foreldre skal være likestilt og av at barn skal ha lik rett til begge foreldre. Det blir også viktig å følge med på hva regjeringen gjør for å ta grep mot samværssabotasje. Det er et alvorlig samfunnsproblem som rammer mange barn og deres familier.

Sjølv om lova er eit stort steg i rett retning, står fleire spørsmål att. Senterpartiet meiner det særleg er viktig å sikre betre oppfølging av barn i konfliktfylte samlivsbrot, styrke lågterskeltilbod for mekling og familievern, og betre økonomiske ordningar som gjer det mogleg for begge foreldre å ha reell delt bustad. Vi ser òg behov for å vurdere reglane knytt til flytting, slik at barns kontakt med begge foreldre ikkje blir unødvendig svekka.

KrF mener barneloven burde vært bedre utredet, og stemte derfor for at loven burde blitt sendt tilbake til regjeringen da den var til behandling i Stortinget før sommeren.  Vi mener det er avgjørende at barneloven utvikles videre.

SV fikk gjennomslag for flere viktige endringer i barneloven, men det gjenstår fortsatt arbeid. Vi mener det er særlig viktig å tydeliggjøre hva som ligger i vurderingen av «barnets beste» og «daglig myndighet», slik at det er en felles tydelig forståelse av begrepene. Barn som har vært utsatt for eller vitne til vold bør som hovedregel ikke ha samvær med den voldsutøvende forelderen, og barn må få rett til å stanse samvær som oppleves utrygt. Det må også sikres tverrfaglig vurdering i saker med mistanke om vold eller overgrep. 

Vi er mest bekymret for de barna som opplever vold fra eller mellom foreldre. Rødt vil ha tiltak for å hindre sosial kontroll, fortsettelsesvold og systemfasilitert vold etter samlivsbrudd. Barn må få rett til å unngå voldelige foreldre. Foreldre må ikke bli pålagt å levere barn til voldelige, rusa eller på andre måter uegnede voksne. Retten og plikten til å avverge vold må styrkes. Barn har rett til et liv uten vold.

Venstres største bekymring er knyttet til den nye juridiske konstruksjonen “delt daglig myndighet”, som vi er redde for at kan legge til rette for fortsettelsesvold i familier i høykonflikt. Venstre foreslo derfor under behandlingen av loven at lovforslaget skulle sendes tilbake til regjeringen for en videre utarbeidelse, slik at loven med sikkerhet ikke går på bekostning av barn i familier i høykonflikt. Det fikk vi dessverre ikke flertall for.

Venstre mener det er behov for å utrede ytterligere tiltak for å motvirke samværshindring. Vi mener også at det er behov for å se nærmere på samordning mellom barneloven og barnevernsloven i de såkalte “dobbeltsporsakene”. Her foreligger det allerede en utredning fra Institutt for offentlig rett v/Kirsten Sandberg, overlevert til BFD, hvor det foreslås flere grep for å styrke ivaretakelsen av barn i særlige sårbare livssituasjoner.

Vi forventer at barneloven skal bidra til mer likestilt foreldreskap. Bestemmelsen om felles daglig foreldreansvar bør bety mer likestilling i praksis. Vårt primære standpunkt er for likestilt foreldreskap med tiltak som styrker medforelders omsorgsrettigheter og stimulerer til en mer balansert fordeling av omsorgsansvaret.

Her viser vi til den nye loven og oppfølging av denne.

I behandlingen av barneloven foreslo vi bl.a. å utrede ytterligere tiltak for å motvirke samværshindring. Vi vil også bidra til bedre koordinering av tjenester til familier i kommunene, blant annet ved å spre erfaringer fra kommuner som lykkes.

Barn har rett til to foreldre. Det må slås fast i loven, også når foreldrene ikke bor sammen når barnet fødes.

For barn som blir fødde der foreldra ikkje bur saman, er det avgjerande å legge til rette for tidleg og tett kontakt med begge foreldre. Senterpartiet vil styrke familievernkontora og gi betre rettleiing til nybakte foreldre i desse situasjonane. Vi meiner barneverntenesta og helsestasjonen bør ha ei aktiv rolle i å støtte fedrar som ønskjer samvær frå starten av, slik at barnet får ein trygg relasjon til begge.

KrF mener fordeling av samvær må legge barnets beste til grunn, men vi vil ha gode ordninger og hjelpetiltak for foreldre som går fra hverandre med hjemmeboende barn.

I arbeidet med ny barnelov har SV støttet forslag som styrker barns grunnleggende rettigheter, inkludert retten til familieliv og medvirkning. Vi mener det er viktig å sikre at foreldre som ikke bor sammen ved barnets fødsel, får reell mulighet til å etablere og opprettholde kontakt med barnet, forutsatt at dette er til barnets beste. SV vil arbeide for at informasjon, veiledning og støtte til begge foreldre styrkes tidlig.  

Rødt vil at innflytelse skal følge omsorg og støtter intensjonen om likestilt foreldreskap. Barnets beste skal være utgangspunktet i alle saker som omhandler barnefordeling, og Rødt vil derfor at det skal gjøres konkrete vurderinger for hva som er det beste for hvert enkelt barn.

Venstre er opptatt av at barn og foreldre har en gjensidig rett til samvær, og at denne retten også gjelder for barn og foreldre som ikke bor sammen. Denne retten skal bare bortfalle dersom retten til samvær ikke er til barnets beste. Venstre mener det var riktig å ta ut definisjonen av hva som er “vanlig samværsrett” i den nye barneloven. Det er opp til den enkelte familie å finne ut av hvilken samværsmengde som passer for dem. Vi mener at det er viktig å etablere kontakt med far så tidlig som mulig, og at familievernet ved behov skal bidra med foreldreveiledning for å etablere kontakt og regelmessig samvær mellom barn og far. Venstre mener også at det er behov for å utrede ytterligere tiltak for å motvirke samværshindring.

Vi mener norsk familiepolitikk skal ha som mål at begge foreldre tar størst mulig del i barnets liv fra starten. Vårt utgangspunkt er at barn i utgangspunktet har rett til og glede av kontakt med begge foreldrene sine, og begge er like viktig for at barna det gjelder.

Derfor ønsker vi mer lavterskel foreldreveiledning. Det kan hjelpe foreldre å samarbeide og sette barnets behov først. Vi ønsker å bevilge midler til kommunehelsetjenesten for å arrangere kurs for fedre/medforeldre og i den forbindelse legge til rette for opprettelse av egne barselgrupper sammen med andre fedre/medforeldre. Vi vil også jobbe for økt innsats for å tilrettelegge for aktivt foreldreskap også i det mannsdominerte arbeidslivet.

Denne saken er – slik dere også viser til - godt kjent og har så langt ikke funnet sin løsning.  Den jobbes videre med.

Høyre vil på nytt foreslå å gjøre delt bosted til utgangspunktet ved samlivsbrudd, og vi vil ha en gjennomgang for å justere innretningen på de økonomiske ytelsene. Med et nytt flertall med tyngdepunkt på borgerlig side, kan dette vedtas.  

Samværshindring er et stort problem for de som rammes. Barnet mister verdifull tid med sine foreldre, og foreldre mister verdifull tid med sitt barn.
Først og fremst ønsker vi at samværshindring skal gå inn som et viktig moment når bostedsordninger fastsettes og endres. Vi har hatt konkrete forslag til endringer og utallige spørsmål om dette til ulike familieministre de siste årene. Dette er selvsagt noe vi også vil jobbe videre med de kommende årene da denne regjeringen har gjort lite på dette feltet.

Samværshindring undergrev både barns rettar og foreldreskap. Vi meiner det må bli tydelegare konsekvensar dersom ein forelder systematisk hindrar samvær, og at det økonomiske regelverket må justerast slik at det ikkje løner seg å halde barnet unna den andre forelderen. Samtidig er det viktig å styrke mekling og rettleiing, slik at konfliktar kan løysast før dei utviklar seg.

KrF vil at samværsreglene utformes på en måte som gir barn mulighet til å ha kontakt med begge foreldrene. Vi mener også at økonomi ikke skal være et insentiv for å hindre samvær, og at det kan være nødvendig å se på regelverket for barnebidrag for å hindre dette.

SV anerkjenner at samværshindring er et problem, men vi er kritiske til forslag som ensidig fokuserer på strengere reaksjoner uten å sikre barnets trygghet og rettssikkerhet. SV mener det trengs en helhetlig gjennomgang av regelverket, der både økonomiske insentiver og barns rettigheter vurderes samlet. SV vil jobbe for tiltak som motvirker samværshindring, uten å forsterke konflikter eller sette barn i en vanskelig posisjon. SV er opptatt av at barnets beste skal alltid være det overordnede hensynet. 

Rødt har ikke vedtatt politikk på dette området, men vi mener at likestilt foreldreskap er en god intensjon og at barnets beste er det som skal være utgangspunktet i saker som omhandler samvær.

Venstre mener at ytterligere tiltak for å motvirke samværshindring bør utredes, eksempelvis strengere reaksjoner som kan motvirke samværshindring og justeringer i barnebidragsreglene som vil sikre at økonomi ikke blir en drivende faktor for samværshindring. Venstre mener det er uheldig at anmodningsvedtakene ikke i større grad ble fulgt opp av Støre-regjeringen i forbindelse med den nye barneloven. Et tydeligere utgangspunkt i barneloven om delt bosted kan også virke preventivt mot samværshindring, fordi foreldrene da blir stilt likt eller likere fra starten av samlivsbruddet.

Vi vil styrke familievernet og meglingstilbudet til familier som trenger det. I tillegg bør regelverket for barnebidrag ettergås. Kan regelverket endres for å fjerne økonomiske fordeler ved å hindre samvær? Og ikke minst: barnets mening skal vektlegges i større grad, og barnet skal få si sin mening om samvær.

Her viser vi til at Oslo tingrett arbeider aktivt for å heve kvaliteten på behandlingen av saker der barn er involvert. Dette gjelder særlig saker etter barneloven, barnevernloven, barnebortføringssaker, utlendingssaker og straffesaker der barn kan være siktet, fornærmet eller vitne.  Det er viktig med slik kompetanse i alle landets domstoler.

Et av målene med Solberg-regjeringens domstolsreform var å styrke rettsikkerheten til barn gjennom økt kompetanse og raskere saksavvikling i domstolene. Dessverre reverserte Støre-regjeringen reformen. Vi vil på nytt ta tak i dette.  

FrP mener at problemet i første rekke har vært den gamle barnelovens formulering. Den nye vil forhåpentligvis føre til endringer. Når det gjelder domstolenes holdninger, så tyder det generelle bildet på at domstolene forholder seg til de rammer som loven gir.

Barnesaker er blant dei viktigaste sakene domstolane handsamar. Då må dommarane ha kunnskap både om juss og om barn si utvikling. Senterpartiet vil styrke denne kompetanse, og støtte tiltak som styrkar både den juridiske og barnefaglege kunnskapen hos dommarar. Vi vil òg sikre at sakkyndige alltid hentar inn nødvendige dokument når det er mistanke om vald eller overgrep. Samtidig vil vi ha domstolar med god kompetanse tilgjengelege over heile landet – slik at barnets beste alltid kjem først.

KrF mener barns beste fortjener at domstolene er store nok til å være gode fagmiljøer. Vi mener kuttene domstolen har måttet gjennomføre de siste årene bidrar til å svekke rettsikkerheten.

Barnesaker krever høy kompetanse og stor sensitivitet. SV mener det er avgjørende at dommere har både juridisk og barnefaglig kunnskap for å sikre barns rettssikkerhet og medvirkning. Der det er behov for dette må denne kompetansen heves, og det må sikres ressurser til det. SV er opptatt av at barnets stemme skal ikke bare høres, den skal tas på alvor. 

Høy kompetanse i rettsvesenet skal sikre at barnets beste er utgangspunktet i alle saker som havner inn under barnelovens paragrafer. Rødt har ikke vedtatt politikk på dette området, men vi mener det er viktig at barnets behov veier tyngst i slike saker uansett hvor i landet saken behandles.

Venstre mener at det av hensyn til barns rettssikkerhet er viktig å ikke reversere domstolsreformen. Domstolsstruktur dreier seg om mer enn organisasjon, lokalisering og effektivitet. Det dreier seg først og fremst om å sikre at rettssikkerheten ivaretas likt og på en best mulig måte i hele landet. Venstre mener at hver tingrett bør ha et fagmiljø av en viss størrelse som behandler barnesaker, slik at dommerne ikke utelukkende er generalister, men opparbeider seg spesialkompetanse på barnerettsfeltet. Disse dommerne må få tilstrekkelig med ressurser til å kurse seg. Venstre mener også at det er viktig at barnesaker behandles av embetsdommere, ikke av dommerfullmektiger, samt å sikre god tilgang til sakkyndige.

Takk for et viktig spørsmål! Det er viktig at domstolenes kompetansenivå i barnesaker er godt. Her har vi i MDG en vei å gå med å utvikle mer konkret politikk. Når det gjelder høyere utdanning generelt, og da også videreutdanning for dommere, vil vi sikre at basisbevilgningene til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter styrkes, spesielt bevilgningene til langsiktig grunnleggende forskning.