• I likeverdig foreldreskap legger jeg at begge foreldrene har like plikter og rettigheter, slik at begge har både rett og mulighet til å delta på lik linje og til å fatte beslutninger i barnets liv.
     
  • Barnets beste bør være styrende. Det meste av forskningen viser at det er til barnets beste med fortsatt nær kontakt med begge foreldrene etter et samlivsbrudd, og at en bør komme så nær en 50/50-deling som mulig gjennom delt bosted.
     
  • Tiden er moden for en modernisering i retning av delt bosted som hovedregel i barneloven. I dag er det slik at domstolene knapt kan idømme delt bosted, og denne bestemmelsen i barneloven bør revideres.
     
  • Avtalefriheten mellom foreldrene er på mange måter en illusjon. Domstolen ender opp med å skjevdele foreldremyndigheten fordi det etter §36 i barneloven nærmest uansett ikke kan idømmes delt bosted.
     
  • Det er uheldig at den ene forelderen kan tilrive seg større rettigheter ved å «skape konflikt».
     
  • Slik barneloven er i dag, og slik den praktiseres, så tror jeg ikke alltid at den virker til barnets beste. Og det kan av og til ende opp med å være i strid med FNs barnekonvensjon og EMK.

 

 

Anette TrettebergstuenLeder av Arbeiderpartiets kvinnenettverk og familiepolitisk talsperson ønsker delt bosted som hovedregel i en modernisert barnelov. Trettebergstuen mener barnets beste er et hovedmål som best kan nås gjennom likeverdig foreldreskap og delt bosted som norm i barneloven.

 

 

Tekst: Even Stormoen og Rune H. Rækken

Stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen blir gjerne den barne-
og familieministeren som innfører delt bosted som norm i barneloven.
Foto: Bernt Sønvisen

Hva legger du i likeverdig foreldreskap?
- I likeverdig foreldreskap legger jeg at begge foreldrene har like plikter og rettigheter, slik at begge har både rett og mulighet til å delta på lik linje og til å fatte beslutninger i barnets liv.

Hvordan kan likeverdige foreldreroller best ivaretas ved samlivsbrudd?
- Jeg mener barnets beste bør være styrende. Det meste av forskningen viser at det er til barnets beste med fortsatt nær kontakt med begge foreldrene etter et samlivsbrudd, og at en bør komme så nær en 50/50-deling som mulig gjennom delt bosted. Det kan være mange grunner til at dette ikke alltid blir resultatet, men foreldrene har ansvaret for at vanskeligheter
seg imellom ikke går utover barnets rett til å ha kontakt med begge foreldrene. Det er uheldig at den ene forelderen kan tilrive seg større rettigheter ved å «skape
konflikt». Videre er det en svakhet at domstolen knapt kan dømme til delt bosted pga. konflikt mellom foreldrene, det kan i seg selv helt åpenbart virke konfliktdrivende. De forferdeligste ting kan ligge bak et samlivsbrudd, og det kan være lett å miste av syne hva som er det beste for barnet i en slik situasjon. Men hvis foreldre instinktivt gjør hva de kan for å tviholde på barnet, og det premieres av systemet, da virker ikke systemet konfliktdempende. Det er svært uheldig.

Arbeiderpartiets partiprogram 2017- 2021 slår fast at «vi vil gi fedre og mødre større muligheter til likestilt foreldreskap». På partiets hjemmeside fastlås det at «begge foreldrene er like viktige». Hvordan har Ap fulgt opp dette i inneværende stortingsperiode?
- Da Solveig Horne var statsråd ga vi innspill til loven om likeverdig foreldreskap. Vi gikk da lenger enn regjeringen i våre merknader. Det har vært en utvikling i Ap på dette området, og jeg tror nok at Ap nå er rede til å gå for 50/50 som norm i barneloven. Men 50/50 kan innebære mange ulike løsninger, det betyr ikke nødvendigvis annenhver uke. Hyppigheten av samvær kan tilpasses det enkelte barn og foreldrenes situasjon. Hvis dette håndteres riktig, får barna to hjem. Det er viktig for barna med hverdagskontakt med begge foreldrene. Likestilt foreldreskap og delt bosted henger nært sammen. Men når det gjelder fordeling av samvær, bør det være stor fleksibilitet.

I utkastet til Arbeiderpartiets partiprogram for 2021-25 finner vi ikke noe om likestilt foreldreskap, hvorfor er det utelatt?
- Programmet er nå bare et utkast, og jeg vil følge opp likestilt foreldreskap i det videre arbeidet med partiprogrammet. Det er viktig at det står i vårt program, fordi vi skal stå på for likeverdig foreldreskap og i praksis styrkede rettigheter, særlig for far. Her vil det skje mye i årene som kommer.

Regjeringen har oppnevnt et Barnelovutvalg som etter mandatet skal modernisere barneloven. På hvilke områder av barneloven mener du det er størst behov for en modernisering?
- Tiden er moden for en modernisering i retning av delt bosted som hovedregel i barneloven. I dag er det slik at domstolene knapt kan idømme delt bosted, og denne bestemmelsen i barneloven er moden for revidering. I tillegg må vi stramme inn for å hindre samværssabotasje. Jeg er også enig med dem som er kritisk til at den ene forelderen, i alle tilfellene der det ikke er delt bosted, alene har rett til å flytte felles barn uavhengig av om det er til barnets beste og selv om det går mot den andre forelderens samtykke. Delt bosted i barneloven vil være  en naturlig konsekvens som følger av likeverdig foreldreskap. Mange er ikke klar over at delt bosted handler om fordeling av foreldremyndighet. Det er nok en utbredt misforståelse at dette handler om samværsfordeling, dessverre også blant politikere.

Det aller meste av moderne forskning viser en positiv sammenheng mellom barns fysiske og psykiske helse og delt bosted med tilnærmet lik botid hos foreldrene. Hvordan bør dette påvirke utformingen av en revidert barnelov?
- Jeg har fulgt forskningen på dette området med svært stor interesse, også fordi jeg politisk er for likestilling mellom mor og far. Mange av de faglige rådene som gis i dag er  gammeldagse, fordi de baserer seg på utdatert kunnskap. I dag kan foreldre bli usikre og lei seg når fagpersoner forteller dem at barn kan bli utsatt for risiko ved å være like mye med far som med mor også når barna er i ung alder. Faglige råd på dette feltet er ikke alltid så gode. Det å få beskjed om at den ene forelderen ikke er så mye verdt for barnet som den andre, kan være veldig trist og provoserende. Det er en gave til barnet å vite at foreldrene er likeverdige. Systemet styrer ikke tilstrekkelig etter resultatene av nyere forskning. Det ligger dessverre litt implisitt til grunn for dagens barnelov og systemet at mor er best. Denne tilnærmingen er ikke i tråd med det meste av moderne forskning.

I Norge er det ca. 2700 foreldretvister i retten i året. 19% av de innkomne sakene til tingretten er foreldretvister. Har dagens barnelov bidratt til så mange konflikter? Hva bør gjøres for å redusere det høye antallet foreldretvister for domstolen?
- Det er vanskelig å si hva som er høna og egget her, men jeg tror at ved å følge prinsippet om likeverdig foreldreskap vil det også kunne redusere antall foreldretvister.

I den senere tid er det satt søkelys på samværssabotasje. Hvilke tiltak mener du bør settes inn mot dette?
- Jeg er litt usikker på hva vi skal gjøre, men det er sikkert at vi må gjøre noe på dette området, for det skal ikke lønne seg å hindre barnas samvær med den andre forelderen. Her er jeg  åpen for å vurdere gode forslag til tiltak.

Barneombudet har påpekt at kompetansen hos dommere når det gjelder barns utvikling og omsorgsbehov er altfor varierende rundt om i Norge i  dag, noe som også særdomsutvalget har påpekt. I tillegg er kompetansenivået til sakkyndige også ansett som variabelt, og disse er ofte avgjørende premissleverandører for dommer etter barneloven. Hva kan dette gjøre med legitimiteten til domstolene, som ofte avsier svært inngripende dommer for barn og foreldre?
- Jeg mener det er åpenbart at legitimteten til domstolen kan bli svekket pga. dette. Det er kanskje de viktigste beslutningene domstolene tar, fordi det dreier seg om beslutninger som påvirker resten av livet til både barn og foreldre. Domstolenes legitimitet er også viktig for at foreldrene skal kunne bli ferdig med saken og legge den bak seg. Det er det beste for alle parter, og ikke minst for barna, at en forsøker å unngå at uenighet mellom foreldrene om løsninger for barna havner i retten.

Etter barneloven er skjevdelt foreldremyndighet hovedregelen når foreldrene ikke blir enige. Dersom en av foreldrene motsetter seg likeverd, blir resultatet at en av foreldrene alene får myndigheten over barna på de viktigste områdene. Burde domstolene kunne idømme delt bosted når foreldrene ikke blir enige om avgjørelsesmyndigheten seg imellom?
- Avtalefriheten mellom foreldrene er på mange måter en illusjon. Domstolen ender opp med å skjevdele foreldremyndigheten fordi det etter §36 i barneloven nærmest uansett ikke kan idømmes delt bosted. Jeg er enig med F2F om at hovedregelen i barneloven bør være at den av foreldrene som ikke ønsker likeverd etter samlivsbrudd må begrunne dette særskilt. Det blir et feil normativt utgangspunkt i barneloven når det er den som ønsker likeverdig foreldreskap som må begrunne dette særskilt. I en del tilfeller er det neppe riktig med delt bosted, og
da er det helt greit, men det kan ikke være det normative utgangspunktet i barneloven. Loven betyr også mye for de holdningene vi skaper på dette området.

Barnelovutvalget skal  gjennomgå barns rettigheter - spesielt i et internasjonalt perspektiv. Mandatet sier at det er «behov for at det ses mer overordnet på forholdet mellom menneske- rettigheter, internasjonale konvensjoner og reglene i barneloven», blant annet i lys av nye samlivsformer og likestilt foreldreskap. Ser du noen problemer i forholdet mellom barneloven og FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)?
- Ja. Slik barneloven er i dag, og slik den praktiseres, så tror jeg ikke alltid at den virker til barnets beste. Og det kan av og til ende opp med å være i strid med FNs barnekonvensjon og EMK.

Eksperter på barnefaglige spørsmål er stort sett enig i at konflikt mellom foreldrene ikke er bra for barna. F2F og mange med kompetanse i familiespørsmål mener at den skjeve maktfordelingen mellom bostedsforeldre og samværsforeldre skaper makt og avmakt, frykt for å miste samvær med barna, legger til rette for uheldig maktutøvelse av bostedsforelderen og at dette kan skape konflikt. Hvordan kan en modernisering av barneloven redusere faren for konflikt mellom foreldrene og stimulere bedre til samarbeid?
- Hvis foreldrene vet at utgangspunktet er likestilling og lik deling, og hvis man får endret på rettens sedvane, da vil en kunne oppnå at barneloven virker konfliktdempende fordi foreldre ikke har noe å tjene på å protestere mot likeverdighet.

Hva opplever du som de sterkeste politiske motkreftene mot delt bosted og likeverdig foreldreskap som norm i barneloven?
- Som politiker ønsker man å gjøre det som til enhver tid er best for barnet. Vi må ikke glemme at det er en lang tradisjon for at det synet som ligger til grunn for barneloven er sterkt befestet i fagmiljøene på helsestasjoner, på familievernkontoret og hos Barneombudet. Vi vet at mye av dette lener seg på forskning som er utdatert. Barneombudet må f.eks. bygge på det som finnes av forskning og ikke bare forholde seg til utvalgte deler av forskningen. Det er viktig dersom Barneombudet skal beholde sin faglige integritet. Dette har vært en prosess i mange partier, det handler om at ting må modnes. Et parti som KrF har sterke kjønnsrolleforventninger i all sin politikk og representerer ikke noen progressiv kraft på dette området. For eksempel måtte det gå en del år før det nesten ble tverrpolitisk enighet om pappakvote, og nå ønsker KrF i sitt nye program å fjerne den igjen. Det hadde vært veldig bra om vi fikk en ny regjering med en ny barne- og familieminister med litt andre syn på disse spørsmålene. Dette kan jo komme til å bli en sak i valgkampen. Flere av oss i partiet er svært opptatt av dette. Jeg vil også ta det opp med partilederen. Jeg blir i hvert fall gjerne den barne- og familieministeren som innfører delt bosted som norm i barneloven, det har jeg veldig lyst til!

 

Artikkelen er hentet fra F2F Magasinet nr. 2 2020
​Les hele her: