MDG ønsker reelt likeverdig foreldreskap

 

MDG vil neste stortingsperiode arbeide for å sikre barns rett til samvær med og omsorg fra begge foreldre, også etter samlivsbrudd. Hva vil du fremheve som mest grunnleggende for å nå målet? 

- Det viktigste er at vi jobber med å lovfeste både rettigheter og prosesser ved samlivsbrudd. Barneloven må endres for å likestille foreldrene. Det vil bli viktig å styrke meklingsinstituttet – både deres kompetanse, rolle og handlingsrom. Vi vil også arbeide for å styrke forbudet mot samværssabotasje, blant annet gjennom endringer i barnelovens paragraf 43 og 65. 

 

MDG bruker målbetegnelsen «reelt likeverdig foreldreskap» i partiprogrammet. Hva er MDGs holdning til «delt bosted» som normativt utgangspunkt i barneloven? 

- Vi er positive til at normen i barneloven blir delt bosted, fordi det er et grunnleggende utgangspunkt at barnet har et like stort behov for begge foreldre. Hvor barnet bor har særlig mye å si for hvor likestilt foreldrene er i barnets oppvekst. Hvis en forelder bare har mulighet til å treffe barnet annenhver helg, så vil ikke det innebære at foreldrene har en likeverdig rolle for barnet. 

Likeverdighet bør være utgangspunkt i form av delt bosted. Men det finnes også andre måter å styrke likeverdig foreldreskap på.

 

Høyre, Senterpartiet, Frp og Venstre har alle mål om å etablere delt bosted som utgangspunkt i barneloven. Vil det kunne være aktuelt for MDG å gå sammen med disse partiene for å oppnå reelt likeverdig foreldreskap? 

- Vi stemmer alltid etter egen overbevisning. Vi blir alltid glad når andre partier ser lyset på samme måte som vi gjør, men vi trenger ikke å inngå et formelt samarbeid for å stemme sammen. Vi er glad for at det finnes partier både på høyre- og venstresiden som også vil ha delt bosted som norm i barneloven.

 

Under gjeldende barnelov har bostedsforelderen rett til å avgjøre de viktigste spørsmålene om barnas omsorg alene, bl.a. om flytting av felles barn til en annen del av landet. Hvorfor tror du Norge har endt opp med en situasjon der det i ca. 75% av tilfellene der foreldrene ikke bor sammen, så kan den ene alene bestemme å flytte felles barn mot den andre forelderens samtykke?

- Jeg tror at det er et resultat av flere forhold, blant annet tidligere familiepolitikk og holdninger som har eksistert om hvem som bør være hjemme med barnet, hvem som bør være hovedomsorgsperson osv. Vi har nok hatt en familiepolitikk der foreldrene ikke nødvendigvis har vært likestilt, og den ene forelderens rett til å flytte med felles barn har vært en av konsekvensene.                      

 

Barnelovutvalget foreslår å legge spørsmål om flytting under foreldreansvaret, slik at ikke den ene av foreldrene alene kan bestemme flytting av felles barn mot den andres vilje. Hva er MDGs holdning til forslaget? 

- Dette er et spennende forslag som kan bidra til å styrke retten til samvær og foreldrenes tilstedeværelse for barnet. Vi er i utgangspunktet positive til dette, men det er også andre forhold som spiller inn. Automatisk foreldreansvar bør ikke innebære en automatisk samværsplikt f.eks. hvis en av foreldrene selv har meldt seg ut av barnets liv. Barnets beste er det grunnleggende hensynet. Vi må basere loven på fakta og med henblikk på moderne tilknytningsteori. Jeg mener for mye av reguleringen på dette området er styrt av utdatert teori og foreldede syn på kjønnsroller.

 

I Norge er 19% av de innkomne sakene til tingrettene foreldretvister. Da Sverige innførte delt bosted, falt antall foreldretvister vesentlig. Hvordan tror du delt bosted som norm i barneloven kunne virke inn på antall foreldretvister i Norge? 

- Vi tror det vil kunne virke inn på samme måte som i Sverige og i Kentucky og gjøre ting mer tydelig og likestilt. Delt bosted som norm vil kunne virke positivt inn på fordelingen av foreldrenes forventninger. Det er et mål for oss at antall foreldretvister til tingrettene skal synke betraktelig, og det er logisk at det vil gjøre det med delt bosted som norm.

 

Samværssabotasje som hindrer barns samvær med en annen omsorgsfull forelder vil som regel være omsorgssvikt. Hva vil MDG gjøre for å få bukt med urettmessig samværshindring?

- Jeg er enig i at samværssabotasje er omsorgssvikt. Vi ser i mange ferske dommer fra EMD at det i prinsippet heller ikke er godtatt at barnevernet hindrer samvær med biologiske foreldre. Vi må gjøre mye for å få bukt med denne urettmessigheten. Noen av endringene vi ønsker å se er som nevnt en styrking av meklingsinstituttet. Avtalene som meklingsinstitusjonene bidrar til å fremforhandle bør være mer førende og bindende, men dette forutsetter også økt kompetanse hos meklingsinstitusjonene, særlig der konfliktnivået er meget høyt. Sanksjonene må stå i samsvar med hvilke konsekvenser som samværssabotasje har for barnet.