Likestilt foreldreskap et viktig mål

TEKST: EVEN STORMOEN

Bjørn Erik Thon er som likestillingsombud opptatt av at det bør gjøres endringer i barneloven som kan bidra til likeverdig foreldreskap. Han mener begge foreldre bør ha klare plikter og rettigheter til deltakelse i familie og omsorg. I høringsuttalelsen til Barnelovsutvalgets forslag til ny barnelov understrekes betydningen av at lovverket må reflektere at samfunnet anser begge foreldre som likeverdige omsorgspersoner for barnet.

Hva er dine hovedmålsettinger som likestillings- og diskrimineringsombud på området som gjelder likestilling i familien – også når foreldre ikke bor sammen?

- Vi jobber med alle tema for likestilling og alle grunnlag for diskriminering, som f.eks. alder, kjønn, funksjonsnedsettelser, etnisitet og seksuell orientering. Vår overordnede holdning er at et likestilt samfunn mellom menn og kvinner er et godt samfunn for begge kjønn. Når det gjelder menn har vi hatt særlig fokus på psykisk helse, frafall av gutter i skolen, en dramatisk høy selvmordsrate og likestilt foreldreskap. Mye av vår familiepolitikk er kommunisert i vår høringsuttalelse til barnelovsutvalgets forslag til ny barnelov.

Hvordan tror du at likestilling mellom foreldre kan innvirke på barns rett til respekt for sitt familieliv og til å få omsorg fra begge foreldre?

- Vårt utgangspunkt er at det er en god ting at barn har tett og god kontakt med begge foreldre. Vi mener at menn er like gode omsorgspersoner for barn som kvinner. Denne holdningen er selvfølgelig bygget på kunnskap og forskning. Jeg tok selv fem måneders pappapermisjon med vår eldste sønn, det var ikke så vanlig for 31 år siden. Det er generelt viktig at pappa har mye tid med barnet sitt. 

Hva er ditt syn på dagens foreldrepermisjonsordning?

- Vi er veldig opptatt av pappapermisjonen. Diskusjonen om lengden på denne handler for lite om  fars behov. Vi etterlyser en diskusjon om hvor mye tid pappa trenger av foreldrepermisjonen for å bli kjent med barnet sitt. Vi støtter dagens ordning, men opplever at pappas permisjon er under press. Det er grupper som mener at kvinner bør ha lengre tid med barnet sitt. Det kan være gode grunner for det, men da må vi også ha en diskusjon om hvor mye tid pappa skal ha med barnet sitt for å bli en likeverdig omsorgsperson. Barn og foreldre knytter bånd veldig tidlig, så det er en diskusjon vi har tatt opp. Vi må få et godt faglig grunnlag på hva fedre trenger av samvær for å etablere dette båndet.

Hva mener likestillingsombudet om Barnelovutvalgets forslag i 2020 om å reversere Stortingets innføring av automatisk felles foreldreansvar for alle?

- Likestillingsombudet mener at alle foreldrene automatisk skal ha felles foreldreansvar etter barneloven, også i de tilfeller partene ikke er gift eller har vært samboere. Så der er vi uenige med forslaget til Barnelovutvalget Begge foreldre må få være med å bestemme over barnet. 

Hva er likestillingsombudets holdning til gjeldende barnelovs bestemmelse i §36 som gir alle bostedsforeldre rett til å flytte felles barn uten den andre forelderens samtykke?

- Vi mener at beslutningen om flytting av felles barn skal legges under foreldreansvaret, for det vil kunne forhindre en del av foreldrekonfliktene som oppstår når den ene ønsker å flytte barn mot den andres vilje.

FNs barnekonvensjon artikkel 9 pålegger stater som har ratifisert konvensjonen, som Norge, å sikre barn regelmessig samvær med begge foreldre også om foreldrene ikke bor sammen. Hva kan styrke etterlevelsen av denne forpliktelsen i Norge?

- Vi mener at domstolen skal ha lavere terskel for å dømme til «delt bosted». En bør derfor gå bort fra kravet i barneloven §36 om at det må foreligge «særlige grunner» for dømme til «delt bosted».
Når det gjelder samværssabotasje har vi vurdert forslag om sanksjoner som tvangshenting, bidragsnekt og tvangsbot. Vi er mot bidragsnekt fordi bidragene skal gå til barn. Videre er både tvangsbot og tvangshenting veldig sterke virkemidler, men vi er åpne for at disse alternativene kan anvendes dersom en ikke når fram med andre tiltak. Observasjon ved overlevering av barn er også noe vi foreslår som en noe mildere form for tiltak. 

Ca. 24% av alle sivile tvistemål for domstolen er barnesaker, og 19% av sakene som kommer inn til tingretten er foreldretvister. Hvor konfliktdrivende tror du mangelen på likestilling mellom foreldre i gjeldende barnelov virker på foreldresamarbeidet når foreldre ikke bor sammen?
 

- Vi anbefaler felles foreldreansvar for alle og å senke terskelen i barneloven for at det kan dømmes til delt bosted. Flytting av felles barn er noe samværsforeldre ofte er engstelige for, og dersom retten til å flytte felles barn legges under foreldreansvaret, så vil det virke konfliktdempende og ta bort noe av frykten for at barn flyttes bort fra dem. Vi mener at «avtalefrihet» skal være utgangspunktet i barneloven. 

Loven om likestilling mellom kjønnene har som formål å sikre likestilling uavhengig av kjønn, men loven tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling. Hvor relevant er denne formålsparagrafen når det gjelder mødres stilling i familien?

- Det kan hende at vi bør diskutere om loven skal gjøres kjønnsnøytral. Men vi mener det er viktigere ting å jobbe for enn at likestillingsloven skal gjøres kjønnsnøytral. Det er ikke noe som står på den politiske dagsordenen. Vi er opptatt av likeverdig foreldreskap og har en pappa-vennlig høringsuttalelse med en pappa-vennlig innstilling til barnefordeling og samvær. Balanse mellom arbeidstid og familie for menn er viktig for å tilrettelegge for barnas forhold til far. Vi kan ikke se at en ikke-kjønnsnøytral likestillingslov hindrer det arbeidet vi gjør for å styrke fedres rolle i familien. Vi mener selv at vi har en god og aktiv politikk for menn og likestilling, ingenting i loven hindrer hverken oss eller andre instanser å jobbe for et likestilt foreldreskap for menn. 

I Stortinget er det basert på partiprogrammene og mandatfordeling nå med god margin rent flertall for likestilt foreldreskap gjennom delt bosted som barnelovens utgangspunkt. Hvordan påvirker det ditt arbeid for likestilling mellom foreldre?

- Når Stortinget har fattet sitt vedtak om ny barnelov, vil det påvirke vårt arbeid, men vi sitter fortsatt og venter på lovforslaget. Det vil sannsynligvis bli en høring i Stortinget som vi deltar på. Vi er spent på forslaget, argumentasjonen og forskningsgrunnlaget som legges frem i forbindelse med ny barnelov.

Hva er kunnskapsgrunnlaget for krefter som fortsatt ønsker at likestilling mellom foreldre i form av delt bosted som utgangspunkt i barneloven ikke bør innføres som en norm?

- Vi er godt kjent med Warshak-rapporten og har hatt god kontakt med professor Eivind Smith, som er en tilknytningspsykolog av kaliber. Det at barn knytter seg tett og intimt til to foreldre er allment anerkjent i psykologien. Vi merket oss da vi skrev høringsuttalelsen til NOU’en om ny barnelov at utvalget var ganske opptatt av at forskningen spriker, og da særlig med referanse til Folkehelseinstituttets oversiktsstudie. Det som har vært vårt argument i høringen er at hvis f.eks. en viss prosent har positive erfaringer med delt bosted, men en annen prosent ikke har det, så er barn og foreldre tjent med å heller ha et åpent privatrettslig møte der en drøfter hvilken løsning som virker best. Samtidig så ligger det forventninger og føringer om hva mor skal få og far skal få i en slik prosess. Det er vanskelig å legge en klar ramme basert på statistikk på gruppenivå for hva som er best i hvert enkelt tilfelle. Man kan ikke finne de beste løsningene for hvert enkelt barn dersom loven sier at delt bosted er utgangspunktet, og da må jo den som ikke vil ha delt bosted gå til rettsak. 

(Fra LDO deltok Bjørn Erik Thon, Knut Oftung og Edin Babic på intervjuet, som ble gjort 29.11.22).