F2F om programmet: "Mamma får omsorgen" beskriver situasjonen i Sverige, hvor det har blitt et backlash etter en lovendring i 2004.
Tidligere var normen ”gemensam vårdnad” (felles foreldreansvar med mer innhold i foreldreansvaret enn hos oss). Så ville lovgiver at det skulle være lettere å idømme ”ensam vårdnad” der det var vold, overgrep med mer og endret loven i 2004.
I rettspraksis har dette utviket seg slik at retten ofte også dømmer ensam vårdnad når det er konflikt mellom foreldrene. Konflikt kan f.eks være at far ønsker gemensam vårdnad, mor vil ha ensam vårdnad og så bringer far saken inn for retten, som er det instrument han har for å få sitt ønske om gemensam vårdnad. Da begynner det etter hvert å utvikle seg en rettspraksis hvor tesen er at fordi saken kommer for retten, er konflikten mellom mor og far så stor at vi må idømme ensam vårdnad.
Dette er til og med blitt en praksis fra Högsta domstolen i Sverige. Hvis vi husker riktig var det bare i 29% av sakene man idømte gemensam vårdnad i 2007 mot rundt 65% i 2002/2003. I tilfellene hvor det ble ensam vårdnad i 2007 gikk den i 7 av 10 tilfeller til mor.
I programmet medvirket en kvinnelig dosent fra et universitet i Sverige. Hun var svært kritisk til den vending svensk rettspraksis har tatt på dette feltet, og mente at her har domstolene gått langt ut over det som var lovgivers intensjon, nemlig å gi en mulighet for å gi ensam vårdnad i tilfeller med vold og overgrep.
I programmet så vi mange tilfeller hvor begge foreldre hver for seg var vurdert som kompetente og gode foreldre, men hvor retten brukte samarbeidsproblemer som begrunnelse for å likevel velge ensam vårdnad og typisk helgesamvær til far.
Var også med en mor i programmet som fortalte hvor mye bedre hun hadde fått det med ensam vårdnad og mente at dette også hadde smittet over på datteren som også angivelig hadde fått det bedre.
Altså; samme utrolige argument som har vært brukt i Norge når det gjelder idømming av delt bosted. Saken har kommet for retten og da kan ikke foreldrene samarbeide. Det ble dratt fram i programmet det samme som noen av oss har påpekt en stund, nemlig at man bare kan sabotere samarbeidet og så påberope seg samarbiedsvansker for å få ensam vårdnad. Det blir som i parforholdet – den som vil minst har mest makt.
Og hvem er det som da har motiv for å sabotere samarbeidet? Helt åpenbart den som regner med å vinne på en slik adferd.
Skal en slik argumentasjon ha noe for seg – må retten også være villig til å gå inn og se på hvem som stikker kjepper i hjulene for samarbeid og la den som saboterer samarbeidet bære konsekvensene. Uten ris bak speilet og uten fallhøyde er det dessverre en del som oppfører seg som idioter, og blir belønnet for det.