Høyre kjemper for delt bosted

Hva er dine viktigste politiske prioriteringer som nestleder av Stortingets familie- og kulturkomité denne perioden?

- Vi er den bredeste komiteen på Stortinget. Jeg er blitt en av «barnas stortingsrepresentanter», og det forplikter med hensyn til fokus på barns rettigheter. Jeg er veldig enig med barneombudet om at barn må høres, tas med i prosesser og få flere rettigheter. Og mange av disse spørsmålene berøres i arbeidet med den nye barneloven.  Barnevern og barn generelt står veldig høyt på min agenda, spesielt spørsmål angående fosterhjem. Komiteen dekker også ytringsfrihet og mediepolitikk, hvor samfunnet står overfor noen utfordringer, og jeg kommer også til å engasjere meg mye på dette viktige området i tiden som kommer.

Regjeringen som Høyre ledet oppnevnte barnelovutvalget, som hadde mandat til å foreslå en modernisert barnelov som oppfyller kravene i som følger av internasjonale konvensjoner Norge har ratifisert, særlig FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Hva mener du det er viktigst at Norge endrer i barneloven og rettspraksis for å bedre å ivareta barns og foreldres rettigheter?

- Barn bør få større partsrettigheter og må bli hørt, noe er blitt tydeliggjort i barnevernloven, og det må tas ytterligere steg i den nye barneloven. Det er klart at spørsmålet om delt bosted vil være et av de viktigste temaene som Høyre har vært veldig tydelig på at vi ønsker å få inn i loven som utgangspunkt ved samlivsbrudd.

En av de mest omstridte paragrafene i barneloven er det rettslige utgangspunktet i §36, som i dag innebærer skjevdelt avgjørelsesmyndighet for alle foreldre som ikke bor sammen og som ikke selv blir enige om delt bosted for barnet. Hva er grunnlaget for at Høyre programfestet at normen i barneloven skal endres, slik at delt bosted blir normen i barneloven?

 - Grunnlaget for Høyres politiske standpunkt om delt bosted er kunnskap. Kunnskap bør alltid være utgangspunktet for gjeldende og ny politikk. Tidligere leder i familiekomiteen Kristin Ørmen Johnsen og jeg brukte mye tid på å formidle kunnskapen om dette før Høyre på landsmøtet gikk inn for delt bosted som utgangspunkt i barneloven. Statistikken er tydelig på at altfor mange barn ikke ser sin samværsforelder. Forskning er også tydelig på at barn som får vokse opp med begge foreldre har en rekke fordeler av det, som det er viktig å verne om. Derfor ønsket vi delt bosted som barnelovens norm inn i Høyres partiprogram, og det ble et nært enstemmig vedtak på dette på Høyres landsmøte.

Stortingsrepresentant Tage Pettersen og leder i F2F Rune Rækken

Hvordan vil Høyre arbeide for at partiets politiske mål om delt bosted som norm i barneloven skal nås i denne perioden?

- Vi får først se hvilken barnelov regjeringen vil foreslå og hva barne- og familieminister Kjersti Toppe vil ta inn i et nytt lovforslaget basert på NOUen fra barnelovutvalget som ble fremlagt 4. desember 2020. Jeg håper for sakens skyld at Toppe har tatt inn forslag om delt bosted som utgangspunkt i loven, for hvis ikke vil det bli mye tyngre å få gjennomslag for delt bosted som barnelovens norm i Stortinget.  Jeg er veldig spent på hva regjeringen foreslår, men her er vi rede til å gjøre en god tverrpolitisk jobb for å samle et bredest mulig flertall.

Basert på partiprogrammene til Høyre, Sp, MDG, Frp og Venstre er det klart flertall i Stortinget med 10 representanters margin for delt bosted som barnelovens hovedregel. Hvordan tror du dette vil påvirke Stortingets behandling av ny barnelov?

- Regjeringen sier i Hurdalsplattformen at de vil vurdere delt bosted som barnelovens norm. Det var nok noe Sp fikk gjennomslag for i regjeringsforhandlingene. Jeg tror at den viktigste, men ikke nødvendigvis den avgjørende kampen i spørsmålet om delt bosted som barnelovens utgangspunkt, vil være den kampen Sp tar i regjeringen. Hvis delt bosted ikke er med i lovforslaget fra regjeringen, så må vi på Stortinget gjøre det vi kan for å få det inn, og da vil SV kunne spille en viktig rolle.

Regjeringen har lovet å vurdere om delt bosted bør gjøres til barnelovens hovedregel. Senterpartiet har programfestet dette. Regjeringspartner Arbeiderpartiet synes å være splittet i spørsmålet. Hverken SV eller Rødt har programfestet likeverdig foreldreskap. Hvorfor tror du motstanden mot likeverdig foreldreskap og delt bosted er så sterk på venstresiden?

- Venstresiden er best til å svare på det spørsmålet selv. Loven vi skal modernisere nå har sitt utspring fra 1981, og det har skjedd ganske mange i endringer i samfunnet siden den gang. Da mine foreldre ble skilt på begynnelsen av 80-tallet, ble min søster og jeg boende hos min far, mens min mor flyttet i nærheten. Det ble sett på som veldig rart den gangen at far ble sittende igjen med hovedomsorgen, men i dag er det svært annerledes, og det håper vi også legger grunnlaget for at dette kan diskuteres med venstresiden. 

Gjeldende barnelov og rettspraksis har ført til at det i hele 75% av tilfellene der foreldrene ikke bor sammen, så har den ene forelderen avgjørelsesmyndigheten alene over felles barn i alle viktige spørsmål om barnas omsorg. Hvordan kan dette slå negativt ut for barn?

- Det er opplagt at samværet med den andre forelderen ofte kan bli vanskeligere å få gjennomført med gjeldende barnelov. For mange familier løser dette seg greit, men statistikken inneholder skremmende høye tall for barn og samværsforeldre som ikke ser hverandre. Etter å ha jobbet med dette i fem år i Stortingets familiekomite, så erfarer vi at barn har veldig godt av å vokse opp med påvirkning og impulser fra begge foreldre. Samfunnsutfordringene med utagerende gutter i tenårene handler blant annet om at mange av dem ikke har hatt en mannlig rollemodell i store deler av livet sitt, mange av dem har vokst opp med en alenemor, og i barnehagene og grunnskolen jobber det flest kvinner, og hvis ikke disse guttene deltar på aktiviteter med positive mannlige forbilder, så kan de faktisk oppleve å gå ut av ungdomsskolen uten å ha hatt en eneste mannlig rollemodell. Da kan det bli vanskelig å takle ungdoms- og voksenlivet.  Jeg tror alle har godt av å ha både mannlige og kvinnelige rollemodeller, og når den ene av foreldrene har avgjørelsesmyndigheten alene, ser vi at denne verdien ofte går tapt for barna.

Forskning har i lengre tid dokumentert at det i all hovedsak en positiv sammenheng mellom barns fysiske og psykiske helse og delt bosted/lik botid hos foreldrene. Hvordan vil du som familiekomiteens nestleder bidra til at dette kunnskapsgrunnlaget legges til grunn for den moderniserte barneloven som Stortinget skal vedta inneværende periode?

- Det viktigste vi som er medlemmer i familiekomiteen kan bidra med er gode prosesser under behandlingen av den nye barneloven i Stortinget. Vi må ha gode og grundige høringer og invitere til møter med aktører og gi muligheter for skriftlige innspill. Vi må sikre at kunnskapsgrunnlaget er felles for alle, og så får vi håpe at vi uavhengig av politisk ståsted vil klare å sette dette inn i en ny kontekst og virkelighet for norske familier basert på oppdatert kunnskap. Aktører som F2F har vært veldig viktig for å formidle oppdatert kunnskap på området.

Det er økt fokus på samværshindring og foreldrefiendtliggjøring. Samværsretten mangler rettsbeskyttelse i Norge. Samværssabotasje kan knapt sanksjoneres. Hva mener du bør gjøres i en modernisert barnelov for å komme til livs dette fenomenet som krenker så mange barns og foreldres rettigheter?

- Dette er en stor utfordring i dag. Det eksisterer for mange økonomiske incentiver som gjør at en forelder kan ha økonomiske fordeler av for å sikre seg hovedomsorgen for barna sine. Vi har hatt mange historier de siste årene som viser hvilke utfordringer som er knyttet til det. Det er viktig at vi får regulert dette i loven. Først og fremst må vi arbeide for at delt bosted blir utgangspunktet, men vi må også bidra til å redusere de økonomiske gevinstene som gjør det fordelaktig for en av foreldrene å sitte igjen med hovedansvaret for barna.

Enkelte hevder det er avtalefrihet mellom foreldre om bostedsordning i Norge. Men hvis den ene forelderen ikke ønsker delt bosted, så må det iht. § 36 «særlige grunner» til for at foreldrene skal få lik foreldremyndighet over felles barn. Hvor reelt mener du den påståtte avtalefriheten mellom foreldrene faktisk er?

- For de aller fleste tror jeg det fungerer å komme frem til en avtale om felles barn. Men når vi lager lover og sanksjoner, så skal det være innrettet for å løse utfordringer som også mindretallet opplever. Derfor mener Høyre at delt bosted bør fastslås som lovens utgangspunkt, for det vil løse mange av de sakene som ender opp som foreldretvister for retten i dag.

F2F var medsponsor i en klagesak til Den europeiske menneskerettsdomstolen for en forelder som fikk sine to barn på fem og seks år flyttet 2000 km unna fordi Høyesterett (26.6.2019) ga medhold til forelderen som ønsket å flytte dem basert på egen interesse. Dette gjorde Høyesterett selv om de karakteriserte begge foreldre som omsorgsdyktige og selv om barna hadde nær tilknytning til begge. Mange opplever slike domsavsigelser som en krenkelse av barns rettigheter. Hvordan vil du vurdere denne utbredte rettspraksisen i lys av at Stortinget gjennom ratifikasjon av EMK og FNs barnekonvensjon har pålagt domstolene å sette konvensjonenes rettigheter foran norsk barnelov ved motstrid?

- Jeg har sympati og forståelse for at dette kan oppleves som krenkende og uhyre vanskelig for en familie. Men samtidig vil jeg være varsom med å gå inn i denne og andre enkeltsaker. Det som er viktig for oss 169 folkevalgte på Stortinget er å vedta lover, og så må domstolene og andre instanser forvalte dem. Men når vi erfarer at lover ikke fungerer etter hensikten, da må vi sørge for nye lover som faktisk fungerer. Det er min jobb å arbeide med lovverket, men så vet vi at det tar lang tid fra lovvedtak av en ny lov er blitt etablert som praksis i rettssystemet, men det er nå engang slik demokratiet og prosessene fungerer.

Første nestleder i Stortingets familie- og kulturkomité Tage Pettersen mener delt bosted bør være utgangspunktet i den nye barneloven.

Barneombudet er en sterk forkjemper for at domstolsreformen skal gjennomføres av hensyn til barns rettssikkerhet. Det er en utbredt oppfatning at domstolene , og da særlig de mindre rettsstedene, svært ofte mangler kompetanse til å avsi dommer som i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til barnets beste. Hvordan vurderer du domstolsreformen som en virkemiddel for å styrke barns og foreldres rettigheter?

- Reformen er kjempeviktig. Derfor er jeg også kjempeskuffet over at regjeringen velger å legge så liten vekt på nesten alle de faglige rådene når de nå har vedtatt å reversere domstolsreformen. Regjeringen lar enkeltkommuners høringsuttalelse trumfe alt som heter faglige anbefalinger. Her opplever jeg at dommerforening, advokatforening, høyesterett, barneombudet og de aller fleste andre er veldig tydelige på sine tilbakemeldinger til regjeringen. Jeg har utfordret Kjersti Toppe på dette i Stortingets spørretime flere ganger det siste halve året. Toppe bedyrer at hun er opptatt av barnets beste, men det er dessverre ikke det Sp bidrar til med sin praktiske politikk i denne saken.

Formålet med Barnetrygdloven er ifølge § 1 at «Barnetrygden skal bidra til å dekke utgifter til forsørgelse av barn». I dag får bostedsforelderen utbetalt hele barnetrygden, selv om samværsforelderen skulle ha tilnærmet like mye samvær og i tillegg betale barnebidrag. Er dette rettferdig, gitt at kostnadene knyttet til omsorg for barnet er omtrent like høye for både bosteds- og samværsforelder

- Svaret på det er nei. Vi må se på hele det økonomiske virkemiddelapparatet som for mange i dag ofte slår feil ut, selv om mange klarer å bli enige. Barnetrygden er bare en av flere økonomiske brikker i dette som gjør at det slår skjevt ut. Igjen ser det ut til at utgangspunktet her ofte ikke er til beste for barnet, men til beste for en av foreldrene, og det er jo ikke det som er intensjonen, hverken med barnetrygden eller med de andre støtteordningene relatert til samlivsbrudd.

Hvordan ser du for deg at barnebidragsordningen kan endres så den oppfattes som mer rimelig og mindre konfliktskapende?

- Dette må vi arbeide med når vi skal vedta en ny barnelov. Jeg tenker at en samværsbrøk også er en økonomisk brøk, men så er det utfordringer som gjør det mer innfløkt å konkludere.

I 2018 ble et tidligere kutt i fedrekvoten i fødselspermisjonen reversert og det ble innført kvoter på 15 uker til hver av foreldrene og 16 uker til fri fordeling. Den gangen var det tverrpolitisk enighet om endringene, som ble sett på som et gode for hele familien. Senere har noen grupper tatt til orde for å redusere eller fjerne fedrekvoten i foreldrepermisjonen. Hva mener du/Høyre om kvoter i foreldrepermisjonen?

- Vi har i vårt program sagt at vi skal evaluere ordningen, og i det ligger det at vi ikke har konkludert i spørsmålet. Men vår ideologi tilsier at vi ønsker mest mulig fleksibilitet for familiene, kombinert med at det må være en kvote for både mor og far som sikrer at barnet opplever tid sammen med begge foreldrene. Men hvor grensen skal gå for låste kvoter for hver av foreldrene og fleksibiliteten ved en del av kvoten, det er noe vi skal vurdere, og vi skal lytte til innspill om dette. Men vi mener å se at brorparten av foreldre ønsker mest mulig fleksibilitet i ordningen, og så får vi se hvor vi lander.

F2F mener at det geniale med kvotene i fødselspermisjonen er at staten på vegne av far har ferdigforhandlet en pakke med mor og med fars arbeidsgiver.  Noen mener at når kulturen og strukturene i samfunnet i praksis fører til likeverd, kan det være hensiktsmessig å regulere til likeverd. Hva tenker du om det?

- En del fedre tar ikke ut hele kvoten i dag, og man kan like eller mislike det. Jeg kan være enig i dette som prinsipp, men av ulike familiære grunner er det en del som ikke gjør det slik, og da går kvotene tapt. Fleksibilitet kommer nok til å stå sentralt når vi skal lande vårt standpunkt på dette området.

Det er mye oppmerksomhet om kvinnerepresentasjon i styrer, ikke minst i privat sektor. Samtidig har man i Norge en svært skjev kjønnssammensetningen i instanser og departementer som behandler familiespørsmål, og mange av disse spørsmålene må kunne betegnes som svært kjønnssensitive. Hva kan vi gjøre for å sikre kjønnsbalanse i organer som er sentrale i familiespørsmål?

- Det er riktig at kjønnssammensetningen i departementet er skjev, men jeg har ikke noe godt svar på hvordan vi kan rette det opp. Skjev kjønnsfordeling i de operative etatene som Bufdir, barnevernet og familievernet er kanskje vel så utfordrende. Det er en sterk overvekt av kvinner, og jeg har hatt kontakt med veldig mange menn som føler de allerede har tapt saken de vil ta opp før de har kommet inn døra, fordi de føler at det ikke er  tilstrekkelig forståelse for manns- og farsperspektivet i disse etatene. Jeg tror ikke på en lovregulering om minimums­representasjon av begge kjønn i alle etater, for mye handler om kompetanse og om vi er gode nok i utdanningen av dem som arbeider der til å få inn begge kjønnsperspektiver. Opplæringen av ansatte må sette dem tilstrekkelig godt i stand til å forstå og håndtere utfordringene som en del gutter og menn opplever knyttet til familiespørsmål. Men når det på noen kontorer er 90% av samme kjønn, så gjør det noe med perspektivene i en fagetat, avslutter Tage Pettersen.