|
Kort fra departementet
|
Departementet foreslår en ordning i barneloven der domstolen av eget tiltak skal ta opp og avgjøre sak om tap av foreldreansvar, retten til å ha barnet boende fast hos seg og samværsrett når en forelder er dømt i en straffesak for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn. Sakene vil etter forslaget komme automatisk opp for domstolen, uten at forelder reiser sak. Det vil skje en konkret vurdering av saken, men utgangspunktet vil normalt være tap av alle rettigheter, ofte etter en forenklet behandling i domstolen. Vi har allerede i dag en ordning i barneloven der domstolen tar avgjørelse om foreldreansvaret uten at forelder reiser sak. Dette gjelder når en av foreldrene har forvoldt den andre forelders død, og når et dødsfall fører til at ingen har foreldreansvar for et barn.
Departementet foreslår at ordningen i barneloven skal gjelde foreldre, og videre andre enn foreldre når disse unntaksvis har foreldreansvar, retten til å ha barnet boende fast hos seg eller samværsrett. Forslaget gjelder vold og overgrep begått mot egne barn. Med egne barn menes biologiske og adopterte barn, fosterbarn og stebarn, og personer under 18 år som står under personens omsorg, myndighet eller oppsikt.
|
Dersom en av foreldrene er alene om omsorgen for barnet etter et samlivsbrudd, har han eller hun rett til å overta den gjenværende delen av foreldrepermisjonen. Foreldrene kan imidlertid avtale en annen fordeling, men dette står ikke i dagens lovtekst.
Departementet foreslår i dette høringsnotatet at foreldrene selv skal avtale hvordan foreldrepengene skal fordeles etter et samlivsbrudd. Forslaget vil tydeliggjøre at foreldrene har avtalefrihet. Formålet med lovforslaget er å legge til rette for en god dialog mellom foreldrene om hvordan foreldrepermisjonen kan tas ut til barnets beste etter samlivsbruddet. Forslaget vil fremme et likestilt foreldreskap, og styrke fedres muligheter til å ta ut fedrekvoten etter et samlivsbrudd. Det er normalt til barnets beste å ha kontakt med begge foreldrene, og at foreldrene samarbeider.
|
|
Kort fra F2F
|
Forenklede rettsprosesser ivaretar ikke rettssikkerheten
Foreningen 2 Foreldre støtter departementets ønske om å gi barn trygge oppvekstvilkår. Men, F2F mener at viktige rettsprinsipper ikke må forkastes eller utvannes for å oppfylle en ideell hensikt.
I saker som involverer flere parter er det viktig at partenes rettssikkerhet balanseres mot hverandre. Hensynet til vern av barn må også veies opp mot hensynet til barns rett til et familieliv med begge foreldre og familiegrener. Av disse grunner mener F2F at viktig rettssikkerhetsprinsipper må ivaretas, som retten til kontradiksjon og tilstrekkelig belysning av saken som skal behandles for å sikre materielt riktige avgjørelser. Materielt riktige avgjørelser er viktig for å sikre barnets beste. F2F kan ikke se at disse hensynene ivaretas ved en forenklet rettsprosess som foreslått i høringsnotatet.
F2F vil derfor advare mot summariske rettsprosesser og senkede beviskrav i saker som omhandler barns familieliv med sine foreldre. Når potensielle rettighetstap er så vidt inngripende som tap av foreldreansvar og nekting av kontakt mellom barn og en av foreldrene, vil det tvert i mot tilsi en skjerping av kravene til prosessen fram til avgjørelse.
F2F påpeker noen inkonsekvenser i lovforslaget som illustrerer et av barnelovens store paradokser; så lenge foreldrene bor sammen anses veldig mye å være "normalt" og innenfor normal omsorgskapasitet. Når foreldrene ikke lenger bor sammen kan selv marginale forskjeller i foreldrenes omsorgkapasitet bli blåst ut av proporsjoner og brukes som begrunnelse for å tildele foreldrene vidt forskjellige rettigheter i forhold til felles barn. Det er et problem i forhold til barns rettssikkerhet.
|
Foreningen 2 Foreldre støtter forslaget, men vi mener at Regjeringen med noen enkle grep kan få en langt mer effektiv lovgivning i forhold til å likestille mødre og fedre som omsorgspersoner for sine felles barn. Dette er en uttalt politisk målsetting som det er tverrpolitisk enighet om. Synet er også forankret i FNs konvensjon om barnets rettigheter.
Foreldrenes kvoter i foreldrepermisjonen trenger vern – både i samliv og etter samlivsbrudd. Tydeliggjøring av avtalefrihet er vel og bra, men slik Regjeringens forslag er utformet ligger det fortsatt i bunnen at mor vil ha en vetorett i forhold til fedrekvoten om foreldrene ikke bor sammen (siden de fleste små barn har sitt juridiske bosted hos mor etter samlivsbrudd i barnets tidlige leveår, som påpekt i høringsnotatet).
Barneloven uttrykker en klar intensjon om best mulig samlet foreldrekontakt i fall det skulle bli et samlivsbrudd. Tilsvarende målsettinger om best mulig samlet foreldrekontakt bør opprettholdes i forhold til foreldrepermisjonen.
Å åpne for at den ene forelderen skal kunne overta den andre forelderens permisjonskvote når foreldrene slutter å bo sammen, er klart konfliktdrivende og kan i verste fall motivere til samlivsbrudd tidlig i barnets liv.
|
