F2Fs kommentar:
Barnelovområdets terminologi er som F2F har påpekt gjentatte ganger lite intuitiv, og misforstås ofte. I NOU 2017:6 brukes begrepene om hverandre. Begrepene ”hovedomsorg”, ”bosted”, ”delt omsorg” og ”delt bosted” forekommer. Hovedomsorg og delt omsorg er terminologi fra dagligtalen. Bosted og delt bosted er terminologi fra barneloven, og beskriver en eller begge foreldres juridiske posisjon i forhold til barna. Videres skrives det i NOUen om ”enslige foreldre” og ”enslige forsørgere”. Hva er den andre forelderen i dette bildet? Er det en ”forelder uten barn”?
Det viktigste tiltaket mot barnefattigdom er foreldrenes deltakelse i arbeidslivet
Arbeidslinja er en forutsetning for den norske velferdsstaten, og det bør gis incentiver for at foreldrene skal delta i yrkeslivet. Utvalget presiserer at ordninger som støtter opp om foreldrenes yrkesaktivitet bør videreføres og forbedres. F2F er enig i dette.
Utvalget foreslår en rekke gode tiltak for å likestille foreldrene – så lenge foreldrene bor sammen! F2F påpeker at det er et stort problem at foreldre som var likestilte i samliv nærmest
forventes å skulle bli ulikeverdige etter et samlivsbrudd. F2F mener at det er viktig for barnet å ha to tilstedeværende foreldre som kan gi barnet utfyllende omsorg, også om mor og far ikke er kjærester lenger.
Videre foreslår utvalget at mor skal ha hele foreldrepermisjonen alene om foreldrene ikke bor sammen. F2F kan ikke innse at barn skal ha mindre behov for tett og god omsorg fra begge sine foreldre selv om foreldrene har sluttet å være kjærester. Forslaget om at mor skal ha hele foreldrepermisjonen alene bryter også med forslagene i prop. 62L (2016-2107) om fordeling av foreldrepenger ved samlivsbrudd med mer.
Som påpekt av barnefamilieutvalget er det et problem at en del stønadsordninger til ikke-samlevende foreldre faller bort om barnet er tilnærmet like mye hos hver av foreldrene. For eksempel overgangsstønad og stønad til barnetilsyn. Forestillingen synes å være at det bare er en av foreldrene som får svekket sin økonomi etter samlivsbrudd og derved har behov for økonomiske overføringer fra staten og den andre av foreldrene, selv når barnets tid med hver av foreldrene ligger på en 60/40 fordeling. Terskelvirkningene hvor ”vinneren tar alt”, fører til unødig kniving og unødvendige konflikter mellom foreldrene.
Økonomiske motiver hindrer ikke bare delt bosted rent juridisk, men bidrar også til at barna med to hjem får mindre samlet foreldrekontakt. I mange tilfeller får barnet marginal kontakt med samværsforelderen når bostedsforelderen handler ut i fra et økonomisk insentiv.
Likeverdig foreldreskap/delt bosted er den løsningen som sikrer at barna i størst mulig grad får beholde begge foreldrene som hverdagsressurser etter foreldrenes samlivsbrudd.
F2F undrer oss over ulikeverdet mange opplever etter reorganisering av familier. Dette er noe som antagelig svært få barn finner verken logikk eller trygghet ved. Ei heller er det særlig oppbyggende for barns utvikling generelt, eller selvfølelse spesielt, når en av foreldrene plutselig kan raderes ut fra hverdagslivet deres, noe som dessverre ikke er så uvanlig under dagens barnelovsystem.
F2F ber derfor om at politikken på familieområdet utformes på en måte som demper konfliktene mellom foreldre og sørger for at normen blir at barn skal beholde begge foreldre som hverdagsressurser selv om mor og far har sluttet å være kjærester.
F2Fs høringssvar til NOU 2017:6 Offentlig støtte til barnefamiliene laster du ned her F2F høringssvar