Kort fra departementet:
Barne- og likestillingsdepartementet sender med dette på høring forslag til ny barnevernslov.
Forslaget er en oppfølging av NOU 2016:16 Ny barnevernslov – Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse. Barnevernslovutvalgets innstilling er allerede delvis fulgt opp gjennom lovendringer som trådte i kraft i 2018, der barnevernsloven ble en rettighetslov for barn og barnets medvirkning ble styrket. Det ble videre tatt inn i lovens formålsbestemmelse at loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse.
Forslaget til en ny barnevernslov som nå sendes på høring, bygger videre på disse endringene. Høringsnotatet inneholder forslag som ytterligere styrker barnets perspektiv og som skal bidra til økt vekt på forebygging og tidlig innsats. Et gjennomgående hensyn er at barnevernet skal bygge på de ressursene som finnes rundt barnet. Dette er viktig både for å kunne sette inn tiltak som er godt tilpasset barna og familiens behov, og for å ivareta viktige relasjoner for barnet dersom det er behov for tiltak utenfor hjemmet.
F2Fs kommentar:
Foreningen 2 Foreldre (F2F) er en frivillig medlemsorganisasjon, og F2F har siden starten i 1985 arbeidet for å skape trygge familieforhold for barn som har to hjem. Vår fokus er å sikre at barn opprettholder regelmessig og god kontakt med begge foreldre, også om foreldrene ikke (lenger) lever sammen.
Foreldretvister hører ikke hjemme hos barnevernet
F2F jobber i hovedsak ikke med barnevernsaker, men vi ser at en del aktører i samfunnsdebatten ønsker å involvere barnevernet i større grad i foreldretvister (tidligere kalt "barnefordelingssaker"). F2F mener barnevernet normalt ikke skal ha noen rolle i en foreldretvist mellom omsorgsfulle foreldre.
F2F har den prinsipielle oppfatning at normalsakene som omhandler ressurssterke omsorgsfulle foreldre håndteres under barneloven, barneverntilfellene håndteres under barnevernloven og straffbare forhold håndteres under straffeloven.
Sakstypene er også totalt forskjellige. Barneloven regulerer forholdet mellom privat parter, mellom barn og foreldre. Barnevernloven har en helt annen natur, og regulerer forholdet mellom det offentliges bistand til eller inngripen overfor foreldre og barn.
F2F vil advare mot en trend vi har sett – at en eller begge parter forsøker å bruke barnevernet taktisk i en foreldretvist. Derfor er det uhyre viktig at barnevernet er bevisst faren for at de kan bli misbrukt i en tvist mellom foreldre som ikke er enig om framtidig omsorgsløsning for barna sine – men hvor begge er åpenbart omsorgskompetente.
I NOU 2017:8 " Særdomstoler på nye områder?" ble det diskutert om det kan være hensiktsmessig å blande sammen prosessene for foreldretvister og barnevernsaker.
Særdomstolsutvalget svarer etter F2Fs oppfatning selv "nei" på dette spørsmålet når de skriver at "et relativt lite omfang tilsier at utfordringene knyttet til dobbeltsporsakene ikke i seg selv kan begrunne omfattende organisatoriske endringer"1. 5,6 % av foreldretvistene og barnevernsakene som var til behandling i fylkesnemndene og tingrettene var "dobbeltsporsaker".
Tanken om en egen særdomstol for saker som involverer barn møtte sterk motbør i høringsrunden, og F2F er derfor veldig fornøyd med at Regjeringen har valgt og ikke gå videre med dette forslaget, men arbeider videre med å samle foreldretvister og rettslig overprøving av barnevernsakene i noen tingretter.
En opprydning i de materielle reglene i barneloven ville bidra kraftig til å redusere antall foreldretvister. Endringer i barneloven forventes når barnelovutvalget har avgitt sin innstilling om et drøyt år. Til informasjon legger vi også ved F2Fs innspill til barnelovutvalget ved dette høringssvaret.
Barnets rett til et familieliv
Barnets rett til et familieliv med begge foreldre er beskyttet av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8 og FNs konvensjon om barnets rettigheter, blant annet artiklene 2, 7, 8, 9 og 18. Disse bestemmelsene binder også Norge da både EMK og FNs barnekonvensjon er gjort til en del av norsk lov gjennom menneskerettighetsloven.
Departementet foreslår at det skal tydeliggjøres i barnevernloven at barnets beste er et grunnleggende hensyn i alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Det høres besnærende ut, men en kommer raskt opp i samme problem som ved anvendelsen av begrepet "barnets beste" i barneloven – at tolkningen av hva som er til barnets beste ofte blir subjektiv. F2F har gjentatte ganger foreslått å definere i loven at barnets beste skal utledes av FNs barnekonvensjon, uten at vi har fått gjennomslag for dette.
I høringsnotatet drøfter departementet om retten til familieliv eller det biologiske prinsipp skal presiseres i loven og ber om høringsinstansenes syn på dette spørsmålet.
Barnevernets hjelpe- og veiledningstilbud bør primært rettes inn mot familien for at barna skal få en tilfredsstillende omsorgssituasjon.
F2F mener at retten til familieliv eller det biologiske prinsipp skal veie tungt, og kun settes til side hvis dette er i direkte motstrid til barnets behov for omsorg og beskyttelse. F2F støtter derfor at retten til familieliv og det biologiske prinsipp skal inntas i loven, og at dette kun skal fravikes i de tilfeller hvor foreldrene ikke er i stand til å ivareta sine omsorgsoppgaver på en måte som er tilfredsstillende for barnet.
Den fokus norsk barnevern har fått i utlandet, inklusive at 26 norske barnevernsaker nå skal behandles i den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen2, viser med all tydelighet at Norge ikke kan ta lett på bestemmelser som følger av internasjonale konvensjoner vi har sluttet oss til.
Spesielt om barnevern i saker hvor foreldrene ikke bor sammen
F2F har vært vitne til barnevernsaker hvor en av foreldrene ikke har vært part i saken, kanskje ikke en gang har hatt kjennskap til at barnevernet har vært inne i forbindelse med vedkommendes barn.
Vi kjenner også til saker hvor barnevernet har begynt å interessere seg for forhold hos en av foreldrene, hvorpå vedkommende har flyttet med barna til en ny kommune og derved også startet på nytt i forhold til barnevernet.
F2F støtter derfor de foreslåtte endringer som skal sikre at begge foreldrene blir involvert i eventuelle barnevernsaker, og at barnets helhetlige omsorgssituasjon vurderes og at barnevernet alltid skal vurdere om begge foreldre er å regne som part i saken.
Enhetlig behandling på tvers av kommuner
Departementet foreslår å styrke kommunens styring og ledelse av barneverntjenesten, blant annet ved krav om årlig tilstandsrapport fra barnevernstjenesten til kommunestyret. Vel og bra, men erfaringen viser så langt store variasjoner når det gjelder holdninger, kompetanse og arbeidsmetodikk på tvers av de ulike kommuners barnevern.
Slik det er i dag er barnevernets saksbehandling veldig personavhengig, mens dette bør bli mer enhetlig på tvers av medarbeidere og kommuner. Det bør heller ikke være mulig å komme seg ut av barnevernets søkelys ved å flytte fra en kommune til en annen. Dette fordrer at barnevernet samarbeider på tvers av kommuner og regioner.
Kompetansekrav for å jobbe i barnevernet
Departementet skriver i høringsnotatet at det er satt i gang arbeid med å vurdere krav til kompetanse for å jobbe i barnevernet, og at dette er problemstillinger departementet vil komme tilbake til.
F2F mener at det er på høy tid å formalisere kompetansekrav til dem som skal jobbe i barnevernet.
Oppsummering
F2F ønsker velkommen en ny barnevernslov hvor barnets rett til et familieliv styrkes, også om foreldrene ikke bor sammen. Retten til familieliv eller det biologiske prinsipp skal veie tungt, og kun unntaksvis settes til side om begge foreldrene mangler even til å ivareta sine omsorgsoppgaver på en for barnet tilfredsstillende måte.
Vennlig hilsen
Sølvi Leander Rune Harald Rækken
Nestleder, F2F Leder, F2F
Link til PDF versjon av høringssvar: Høringssvar F2F_barnevernloven_endelig
Eller les på departementets side: Link