Forskning på delt bosted/lik botid

Tekst: EVEN STORMOEN

Ingen bostedsordning vil kategorisk kunne betegnes som best for alle barn. Spørsmålet er hvilket rettslige utgangspunkt en barnelov bør ha for best å legge til rette for at barnas beste ivaretas når foreldrene ikke bor sammen.

F2F vil fremheve følgende forskningsstudier om bostedsordninger:
 

1. Universitet i Stockholm. Instituttet for folkehelse-vitenskap

Hovedfunn:

Barn som tilbringer lik botid hos begge foreldre etter separasjon har det bedre (bedre helse og velvære) enn barn som etter separasjon bare eller nesten bare bor hos en av foreldrene. Studien fra 2013 omfatter 164 580 skoleelever i Sverige som er hhv. 12 og 15 år, og konklusjonen i denne studien er særlig tydelig blant 15-åringer. Sverige har en høyere andel barn som har delt bosted enn noe annet land (ca. 35-40%).

I en forskningsoversikt fra det samme instituttet fremlagt 17.12.2015 konkluderes det med at den forskningsbaserte kunnskapen om barns helse og velvære viser at barn med delt bosted har mindre psykiske problemer og bedre velvære enn barn som bor hos bare en forelder. Oversikten presenterer 10 svenske tverrsnittsstudier av skolebarn fra 10-årsalderen og oppover. Også når resultatene kontrolleres for ulike sosioøkonomiske forskjeller mellom ulike familier holder resultatene seg. Det påpekes at kunnskapsgrunnlaget er mer usikkert for barn under seks år, og at studiene for barn i alderen 0-3 år ikke gir noe entydig bilde. Samtidig påpeker studien at det ikke finnes noen studie som tyder på at barns helse skulle være dårligere for barn med delt bosted enn hos dem som bor hos én forelder fra 4 årsalderen og oppover, men at det i alderen 0-3 år ikke er nok kunnskap til å trekke konklusjoner.

Living in two homes-a Swedish national survey of wellbeing in 12- and 15-year-old with joint physical custody | BMC Public Health | Full Text (biomedcentral.com)
 

2. Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RBKU-Vest) og forskningsinstituttet NORCE

Hovedfunn:

Ungdom med delt bosted, som i denne studien refererer til ungdom som bor omtrent like mye med mor som hos far etter samlivsbruddet, hadde litt bedre psykisk helse og rapporterte om færre fysiske plager enn ungdom som hadde fast bosted hos enten mor eller far. Ungdom med delt bosted rapporterte videre like god psykisk helse og samme grad av helseplager som ungdom i intakte kjernefamilier. Det ble ikke funnet noen forskjell mellom ungdom som enten bodde mest hos mor eller mest hos far etter at foreldrene hadde skilt lag. Ca. 8000 ungdom i alderen 16-19 år var med i studien.

Complex families and health complaints among adolescents: A population-based cross-sectional study - Sondre Aasen Nilsen, Mari Hysing, Kyrre Breivik, Ove Heradstveit, Eilif Vingen Sunde, Kjell Morten Stormark, Tormod Bøe, 2020 (sagepub.com)
 

3. Richard A. Warshak, University of Texas Southwestern Medical Center

Hovedfunn:

Warshaks konsensusrapport fra 2014 oppsummerer og drøfter hva forskning viser og ikke viser på spørsmål som primærtilknytning og delt omsorg. Rapportens hovedkonklusjoner understøttes av 110 terapeuter og forskere innen utviklings- og familiepsykologi fra mange ulike land. Den anbefaler delt bosted som norm for foreldre med barn i alle aldre. Studiene som rapporten har gjennomgått understøtter en mer jevnt balansert samværsordning mellom to hjem. Ingen funn i forskningen taler for å utsette hyppig samvær for små barn, inkludert overnatting hos begge foreldre, fordi det er viktig for barnets tilknytning til begge foreldre.

Rapporten understreker at disse anbefalingene gjelder under "normale" omstendigheter.

Warshak-rapporten bestrider også hypotesen om at foreldre som ender opp i retten per definisjon har så høyt konfliktnivå at man automatisk burde ekskludere delt bosted som alternativ. Rapporten fastslår at denne hypotesen mangler empirisk støtte. Barn med delt bosted var mest tilfreds med ordningen og viste bedre langsiktig tilpasningsevne enn barn med andre bostedsordninger. Også når en eller begge foreldrene opprinnelige ikke ønsket delt bosted, eller når en kontrollerer for antatt relevante faktorer som utdanningsnivå, inntekt eller konfliktnivå, holder observasjonene seg.

Link til Warshak-rapporten: (https://www.chess.su.se/polopoly_fs/1.166729.1392279984!/menu/standard/file/Warshak-Social%20Science%20and%20Parenting%20Plans%20for%20Young%20Children%20final%20ms%20distribution%20copy.pdf)

4. Eivind Meland,Hans Johan Breidablik, Frode Thuen, Høgskolen Vestland og Universitetet i Bergen

Hovedfunn:

Forskerne har i en studie som ble fremlagt i desember 2019 observert at barn først og fremst får reduserte fortrolighet med far etter et samlivsbrudd, og at denne gruppen har større risiko for å få fysiske og psykiske helseplager samt redusert selvtillit. 1225 elever i alderen 11 og 13 år i Sogn og Fjordane deltok i undersøkelsen.

Link til artikkelen i Scandinavian Journal of Public Health: https://journals.sagepub.com/eprint/7XPPIF6SNDMKZSQR4ESI/full

Link til Forskning.no: https://forskning.no/helse-samliv/vil-ha-endring-i-barneloven-etter-ny-studie-viktig-for-barnets-helse-at-far-beholder-kontakten-etter-en-skilsmisse/1607886
 

5. William V. Fabricius, Arizona State University: Equal Parenting Time: The Case for a Legal Presumption, The Oxford Handbook of Children and the Law, June 2019

Hovedfunn:

I denne artikkelen konkluderes det med at barn er tjent med et rettslig utgangspunkt innrettet mot lik botid hos foreldre som er skilt, fordi det trygger barnas emosjonelle tilknytning til begge foreldre og har en positiv effekt på barnas fysiske og psykiske helse. Forskningen taler for at de positive effektene av barns emosjonelle trygghet styrkes gjennom lik botid hos begge foreldrene både når konfliktnivået mellom dem er lavt og når det er høyt. Arizona innførte i 2013 en barnelov om likeverdig foreldreskap (equal parenting law), og konsekvensene er blitt positivt vurdert av delstatens eksperter på familielovgivning. Ettersom omsorgsfulle fedre ikke selv kan velge mer tid med barna, er det et behov for lovregulering og rettsavgjørelser som gir likere samvær for å kunne ta ut de positive effektene av dette for barns emosjonelle trygghet. Artikkelen peker på utviklingen i Canada, der endringer i kulturelle normer i retning av høy toleranse for delt bosted som utgangspunkt i barneloven ofte fører til delt bosted selv om den ene av foreldrene ikke ønsker det.​

6. Jani Turunen, Universitetet i Stockholm: Delt bosted og barns opplevelse av stress