TEKST: EVEN STORMOEN

Med ulike varianter av formuleringer hadde Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, MDG og Venstre programfestet delt bosted som hovedregel i sine partiprogram for 2021-25.

Arbeiderpartiet hadde ikke programfestet dette, men i Hurdalsplattformet ble det lovet å vurdere delt bosted som barnelovens hovedregel.

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) sa fra Stortingets talestol at «når regjeringen har valgt å ikke gå inn for delt bosted som hovedregel, så handler det særlig om å sikre barn reell medvirkning når det gjelder bosted».

Høyre fremmet under stortingsbehandlingen forslag nr. 7 om at ordlyden i § 7-1 skulle være «Barnet skal ha bustad hos begge foreldra etter eit samlivsbrot, med mindre foreldra blir einige om noko anna». Til tross for det klare flertallet i Stortinget for delt bosted som hovedregel, fikk forslaget bare 35 stemmer (22 fra Høyre, 1 fra Sp og 11 fra FrP), og 69 stemte mot. Det fremstår som merkelig at Venstre, MDG og 16 fra Sp stemte mot, siden de alle hadde programfestet delt bosted som politisk mål. Høyre har hatt stø kurs for delt bosted som utgangspunkt i barneloven. Anført av tidligere leder i familiekomiteen Kristin Ørmen Johnsen og nestleder Tage Pettersen har Høyre programfestet delt bosted både i partiprogrammet for 2021-25 og for 2025-29.

Fremskrittspartiet har i årevis vært en politisk pådriver for likeverdig foreldreskap. Partiet stemte for Høyres forslag om delt bosted som hovedregel. Partiet foreslo også dette selv (forslag nr. 9). FrP fremmet i tillegg et meget interessant forslag om at det måtte foreligge særlige grunner for at retten skal kunne fastsette fast bosted hos en av foreldrene. Men bare FrP stemte for dette. Partiet har også i flere år vært tydelig i sine krav om tiltak mot samværshindring. Sammen med Høyre og Venstre fremmet FrP følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen utrede ytterligere tiltak for å motvirke samværshindring, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte». Dette ble enstemmig vedtatt. Men FrP foreslo at det skulle utredes tiltak mot samværssabotasje i Stortinget allerede i 2020, og dette fikk da flertall. Likevel har ikke regjeringen evnet å levere, så dette må prioriteres fremover.

Venstre har over tid hatt som mål at delt bosted skal være det rettslige utgangspunktet i barneloven. Men Venstre begynte å vingle på oppløpssiden, snudde i praksis 180 grader og stemte mot både Høyres og FrPs forslag om delt bosted som hovedregel. Venstre fremmet forslag om at loven skulle sendes tilbake til regjeringen. Familiekomiteens leder Grunde Almeland uttalte i et intervju med F2F-magasinet i 2021 at Venstre «vil foreslå delt bosted som hovedregel i ny barnelov dersom ikke regjeringen gjør det». Men de stemte altså likevel imot når Høyre fremmet forslaget. Venstres vararepresentant Røttum sa fra stortingets talestol at hun følte et «ubehag», fordi hun «ikke var trygg på om forslaget til ny barnelov vil forbedre eller forringe situasjonen for barn i familier som oppløses». Venstre lot seg avspore av motstandernes fokus på konflikt og vold, noe som i svært begrenset grad kan forebygges gjennom barneloven. En sentral del av rasjonalet bak lovens nye bestemmelser om likeverdig foreldreskap er faktisk de konfliktdempende effektene som følger av at foreldre i mindre grad skal måtte kjempe for å være en del av sine barns hverdagsliv.

Arbeiderpartiets barne- og familieminister Lene Vågslid sa i Stortinget at debatten før lovvedtaket hadde skapt feil forventninger om hva barneloven skal være.  Hun understreket at vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn er et stort samfunnsproblem og grov kriminalitet, men at «myndighetenes ansvar for dette reguleres særlig i straffelovgivningen og barnevernsloven».

Senterpartiet har programfestet delt bosted som hovedregel. Men fra Sp var det bare stortingsrepresentant Per Martin Sandtrøen som stemte for. Alle de andre stemte mot Høyres forslag om delt bosted som hovedregel. Statsråd Kjersti Toppe (Sp) la regjeringens første lovutkast ut på høring i juni 2024. Forslaget innebar ikke at delt bosted skulle bli hovedregel, med såkalt «delt foreldrefullmakt» for gifte og samboende. På det tidspunkt var det underforstått at Sp måtte avklare lovforslaget internt i regjeringen med Ap, som ikke hadde programfestet delt bosted. Men etter at Sp forlot regjeringen 4. februar ble det Arbeiderpartiets mindretallsregjering som fremmet lovforslaget. Som opposisjonsparti kunne Sp ha stemt i tråd med eget partiprogram i Stortinget. Sentrale kilder fortalte at intern uenighet likevel oppsto i spørsmålet om delt bosted når stortingsbehandlingen nærmet seg.

Kristelig folkeparti sine to stortingsrepresentanter som var tilstede stemte mot lovforslaget som helhet, sammen med Venstre. (De øvrige partiene stemte for). Krf stemte også for at loven burde sendes tilbake til regjering, sammen med Rødt og Venstre. Men Krf stemte likevel noe overraskende for § 7-2 andre ledd om delt daglig myndighet som barnelovens hovedregel.

Sosialistisk venstreparti stemte for § 7-2 om delt daglig myndighet og for loven i sin helhet. Mange var nok spent på SVs holdning, særlig i lys av partiets tradisjonelle velgergrupper. Men SVs stortingsrepresentant Kathy Lie uttalte i et intervju med F2F-magasinet at likeverdig foreldreskap var en viktig sak, både for barnas beste og for likestilling. F2F har observert et parti i bevegelse på dette området, bl.a. da Troms og Finnmark fylkeslag i SV gikk ut med et tydelig krav om at delt bosted burde bli barnelovens hovedregel. SV viste seg til slutt som et likestillings- og rettighetsparti som har tatt viktige politiske skritt for å bidra til en modernisert barnelov for likeverdig foreldreskap.

Rødt svarte på spørsmål fra F2F før forrige stortingsvalg at partiet ikke hadde vedtatt noen politikk på de sentrale spørsmålene vedrørende ny barnelov. Rødt stemte for at lovforslaget burde sendes tilbake til regjeringen, og det stemte mot § 7-2 om delt daglig myndighet, men likevel for lovforslaget i sin helhet.

MDG hadde programfestet at foreldrene skulle likestilles i barneloven og at begge foreldre måtte sikres reelt likeverdig foreldreskap etter samlivsbrudd. Likevel stemte MDG mot forslaget fra Høyre om delt bosted som hovedregel ved samlivsbrudd. Samtidig stemte MDG for Venstres forslag nr. 12 om å be regjeringen utrede et lovforslag der delt bosted for barna skal være utgangspunktet ved samlivsbrudd. Endelig stemte MDG for § 7-2 om delt daglig myndighet og for loven som helhet. Det er ikke helt enkelt å følge logikken i MDGs stemmegivning.

Loven om barn og foreldre ble vedtatt av fem store partier - Høyre, FrP, Sp, Ap og SV - på tvers av tradisjonelle politiske skillelinjer. De representerer 146 av 169 stortingsrepresentanter. Det er et svært bredt politisk flertall.

 

Se voteringsoversikten på Stortingets hjemmeside.