TEKST: EVEN STORMOEN
FrP har over tid vært en pådriver for at delt bosted skal være barnelovens hovedregel. Stortingsrepresentant og medlem av familie- og kulturkomiteen Silje Hjemdal mener at den nye loven om barn og foreldre er et viktig skritt i riktig retning, men at det fortsatt må forbedringer til for å komme i mål.
Hva er FrP sine viktigste politiske prioriteringer for familiepolitikken neste stortingsperiode?
- FrP vil arbeide for å gi barnefamilier mer valgfrihet i hverdagen og sikre at familiene får beholde mer av egne penger. Med Ap i regjering er det blitt mye dyrere for familiene. Vi vil fortsette å arbeide for at delt bosted skal bli hovedregelen i barneloven ved samlivsbrudd. Det er viktig for at barn skal få et godt forhold til begge foreldre. Vi vil også styrke innsatsen mot vold og overgrep i nære relasjoner, slik at alle får leve i trygghet.
Hvilke konsekvenser tror du at den nye barneloven vil kunne få for foreldre og barn etter samlivsbrudd?
- Jeg tror at den nye barneloven er et viktig skritt i riktig retning. Samtidig er vi ikke i mål, og den må bli enda bedre og mer balansert.
FrP har i en årrekke kjempet for at delt bosted skulle bli barnelovens hovedregel. Nå har Stortinget vedtatt en ny barnelov med «delt daglig myndighet» som utgangspunkt ved samlivsbrudd. Hvor fornøyd er FrP med resultatet på dette sentrale aspektet i barneloven?
- Vi er fornøyde med de endringer som er gjort. Men vi vil jobbe videre for at loven blir enda bedre. FrP har alltid vært opptatt av at foreldre skal være likestilt og av at barn skal ha lik rett til begge foreldre.
Fem stortingspartier hadde programfestet at delt bosted burde bli barnelovens hovedregel/utgangspunkt. De representerte et overlegent flertall. Likevel ble ikke delt bosted vedtatt som ny hovedregel. Hva er forklaringen på det?
- Det må dere nesten spørre de partiene som har det programfestet, men som ikke stemte for det.
FrP fremmet allerede i 2020 et forslag i Stortinget om å bekjempe samværshindring. Hva er din vurdering av regjeringens arbeid for å finne løsninger på denne utfordringen?
- Det er tydelig at regjeringen ikke har levert på dette. Samværshindring er et stort problem for de som rammes. Barnet mister verdifull tid med sine foreldre, og foreldre mister verdifull tid med sine barn.
Hva vil FrP gjøre videre fremover for å bidra til å bekjempe samværshindring?
- Først og fremst ønsker vi at samværshindring skal gå inn som et viktig moment når bostedsordninger fastsettes og endres.
Foreldrefremmedgjøring rammer barn og foreldre. Mange fagfolk benekter at dette forekommer og definerer det som psykologiske pseudobegreper. Hva er ditt syn på dette, bør politikerne bør vurdere virkemidler mot foreldrefremmedgjøring?
- Det er trist at konflikt mellom foreldre gjennomsyrer forholdet så sterkt at det også går utover barnas forhold til foreldrene sine. Voksne har en plikt til ikke å skade sine barn, og slik fremmedgjøring kan gi psykologisk skade. Likestilt foreldreskap vil redusere risikoen for foreldrefremmedgjøring.
Hordaland tingrett skrev i sin høringsuttalelse til ny barnelov at «Departementets lovforslag om likestilt foreldreskap bærer preg av å være politisk motivert. Familieretten må ikke reguleres av politiske slagord. Det avgjørende må alltid være hva som er til barnets beste.» Hva er din kommentar til denne tingrettens uttalelse?
- Barnets beste er selvsagt viktig, og vi mener det ivaretas best med likestilt foreldreskap som hovedregel. Heldigvis var mange andre høringsuttalelser støttende til likestilt foreldreskap.
Etter Stortingets ratifikasjon av FNs barnekonvensjon har domstolene vært pålagt å la «barnets beste» være et hovedhensyn i avgjørelser i barnesaker. Likevel er «delt bosted» bare blitt idømt i et par prosent av foreldretvistene. Hvordan vurderer du domstolenes barnefaglige kompetanse og holdninger? Bør noe gjøres for å styrke den?
- FrP mener at problemet i første rekke har vært den gamle barnelovens formulering. Den nye vil forhåpentligvis føre til endringer. Når det gjelder domstolenes holdninger, så tyder det generelle bildet på at domstolene forholder seg til de rammer som loven gir.
Sterke motkrefter mobiliserte mot forslaget til ny barnelov. Et høylytt opprop med begrenset støtte krevde at familiekomiteen skulle sende loven tilbake til regjeringen. Hovedargumentet var at loven ville føre til mer konflikt og vold. Hvilke konsekvenser tror du ny barnelov vil få for foreldrekonflikter, vold og overgrep?
- Det er en fullstendig feilslutning at den nye loven skulle gi slike negative konsekvenser.
Prosessen med ny barnelov startet i 2018. Loven ble vedtatt i 2025. Nå skal forskrifter utformes før loven kan tre i kraft. Prosessen vil trolig nærme seg 9-10 år fra start til mål. Hvorfor har dette lovarbeidet tatt så lang tid?
- FrP er stolt over at det var vår statsråd som satte i gang prosessen. Dessverre har andre partier sittet i regjering i mellomtiden, uten den samme motivasjonen for å sikre en god nok lov.
(Intervjuet ble først publisert i F2F-magasinet 1-25)
