TEKST: EVEN STORMOEN
Frp har i en årrekke programfestet juridisk likeverdig foreldreskap gjennom delt bosted som barnelovens hovedregel. Han har selv erfaring som skilsmissebarn og mener at barn ikke må hindres i å få være sammen med begge foreldre. Han fastslår at likestillingen ikke er kommet i mål og at fedre ofte stiller svakere enn mødre i foreldretvister. Det er på tide at unge menn forstår alvoret, sier han.
Hva er de viktigste politiske målene for FrpU på familieområdet?
- Vi har som et overordnet prinsipp at folk må få leve livene sine i fred. Endestasjonen bør være at staten skal blande seg minst mulig inn i familiene. Men det er viktig at de gangene staten blander seg inn i familielivet, så må det først og fremst være for å ivareta rettighetene til barn, men også til foreldrene. I mange skilsmisser er det barna som bærer konsekvensene og som må begynne å flytte ut og inn av to ulike hjem med en bag, det er ikke foreldrene som flytter ut. Både jeg og de fleste av mine kompiser er skilsmissebarn. Jeg har derfor en del egne erfaringer og meninger om dette. Barna har ikke bedt om foreldrenes skilsmisse, men det får store konsekvenser for dem. FrpU sin familiepolitikk handler om å ivareta de svakeste i situasjoner der familiene får problemer. Vi må vri fokuset sterkere inn på hvordan vi ivaretar barnets beste, samtidig som man må sikre noen klare rettigheter for individet.
Du har uttalt at du drømmer om å gjøre Norge til et bedre sted for neste generasjon. Hvilke moderniseringer av barneloven er viktigst for at Norge skal bli et bedre sted for barn og foreldre?
- Barnets beste må være i fokus. Barnas interesser prioriteres ikke høyt nok i dag. Men det kan være vanskelig å ivareta barnas rettigheter og behov 100 prosent i en skilsmisse. Barneloven er til for å hjelpe når ting går skeis, og da trenger man et godt lovverk. Politikerne må først å fremst sørge for at barns og foreldres rettigheter ivaretas bedre. Og i tillegg må vi sørge for at barnas stemme får en mer sentral rolle i disse sakene.
Mange samlivsbrudd ender opp i domstolen. Ca. 24 prosent av alle sivile tvister er barnesaker. Hva tenker du om at dommere og sakkyndige har veldig stor skjønnsmargin i disse sakene?
- Antallet barnesaker er spinnvilt høyt. Når vi ser at 71 % av nordmenn har middels eller lav tillit til at norske dommere tar beslutninger som er til barnets beste, så har vi et problem. Da er det også åpenbart at barneloven må endres, fordi det dommere beslutter er en gjenspeiling av barneloven. Det er en politisk beslutning hvor mye skjønn det skal være plass til for dommere og sakkyndige i disse sakene. Hvis folk mener at dommere tar feil beslutninger, så er det politikernes ansvar å endre lovene de dømmer etter.
- Vi som politikere er avhengig av å vedta lover som folk kjenner seg igjen i og som folk ønsker å leve etter. Vår oppgave bør være at folks oppfatning av rett og galt ligner mest mulig på det norske lovverket. Kloke mennesker har sagt at dersom du mener loven er feil, så skal du ikke følge den. Jeg mener at når folk har lav tillit, så er det fordi folk ikke kjenner seg igjen i loven, og fordi utfallet i mange av disse barnesakene er annerledes enn hva det burde være. Uansett hvordan man vrir og vender på det, er dette et politisk ansvar. Løsningen er å revidere barneloven.
- Det er snart en stortingsperiode siden barnelovutvalget la fram sitt lovforslag, og det burde ikke ta så lang tid å ferdigstille dette lovforslaget. Så noen burde tenne et bål under regjeringen for å få litt fart på dette. Arbeiderpartiet har mistet mannen og ungdommen. Men kvinnenettverkene står sterkt i AP. De står i en skvis, og nå later de som problemet ikke finnes, slik leser jeg det.
Simen Velle legger vekt på at loven må virke kjønnsnøytralt og at mor ikke skal ha en tyngre stemme. Men samtidig er han opptatt av at mors rolle beskyttes i den tidlige fasen av barnets liv.
- Barn skal ikke hindres i å få være sammen med begge foreldrene. Fedre stiller ofte svakere enn mødre i foreldretvister etter barneloven. I mange av disse sakene opplever jeg at faren står veldig alene, og på dette området er ikke likestillingen kommet helt i mål. Jeg mener at en far har nøyaktig like stor rett til å se barnet sitt som en mor. Derfor må vi se på det lovverket som eksisterer nå.
- I de tilfellene det er en grunn til at barna ikke bør være sammen med foreldrene er vi over på en annen lov, da snakker vi om barnevern. Det er en annen kategori, for det finnes både fedre og mødre som ikke bør få se barna sine.
Hvert år er det ca. 20 000 skilsmisser. Enda flere samboere går fra hverandre. Ofte er det barn involvert. Hvor viktig anser du familiepolitikken som et grunnlag for at barn og foreldre kan videreføre familierelasjonene etter samlivsbrudd, dvs. som reorganiserte familier?
- Mine foreldre håndterte sin skilsmisse veldig godt og kunne kysse hverandre på kinnet og si de var glade i hverandre. Mellom dem var det aldri behov for å trekke inn advokater. Men i nabolaget er det mange skilte foreldre som hater hverandre, og i slike saker virker gjeldende lovverk ganske dårlig for å ivareta barnas rettigheter, de må komme i første rekke og ha et særskilt vern. Gjeldende lov virker ikke godt nok hverken for barna eller for foreldrene.
IPSOS har gjennomført en spørreundersøkelse viser at blant respondentene i aldersgruppen 18-39 år ønsker 71,5 prosent delt bosted som hovedregel i ny lov om barn og foreldre. Hva kan FrpU gjøre for å styrke gjennomslaget for holdningene til yngre generasjoner i utformingen av den nye barneloven?
- Det er som regel rasjonelt å basere seg på fakta, statistikk og forskning. Jeg mener at delt bosted skal gjelde som hovedregel for barn, og at når man begynner å bli ungdom, så bør man få lov til å bestemme selv. Og da vil nok majoriteten av ungdom velge å bo 50/50. Men så snart barna har fylt 15 år, så bør ikke myndighetene blande seg inn i barnas valg lenger, da bør barna få bestemme. Men frem til da bør delt bosted være normen.
- Jeg er vokst opp i Asker kommune som har mye ressurser, og der møtte vi på samlinger for barn av skilte foreldre hvor vi fikk opplæring i våre egne rettigheter. Etter å ha fylt 15 år kan barna dra til legen og nekte foreldrene innsyn, man kan velge at foreldrene ikke skal orienteres om problemer på skolen, og det er i tillegg en god del andre rettigheter for medbestemmelse og selvbestemmelse for barna som må respekteres. På samlingene ble vi også forklart om fallgruver som foreldremanipulasjon. Dette tror jeg er et tilbud til barna som bør styrkes.
- Det finnes en del skrekkeksempler som bør løftes fram for å engasjere til endring. Jeg tror faktisk at en del unge menn nå tenker over hvordan det vil være å få barn. En bør helst få barn med en bra dame, for vi forstår jo at hun ofte kan overkjøre mannen i retten om hun skulle ønske å gå den veien. Man kan jo bare forestille seg hvordan det må være for gutta på gølvet å nå fram i retten når heller ikke de mest ressurssterke fedrene når fram i en foreldretvist. For å engasjere fedrene i konsekvensene av en foreldretvist må man fokusere på hvilken risiko det innebærer, og for å engasjere mødrene vil det nok appellere sterkt hvor kjipe konsekvensene kan bli for barna. For en del familier blir kostnadene ved et samlivsbrudd svært høye, både økonomisk og for barnet.
Forskning viser at fedre er viktige for barna sine. Hva vil du si kjennetegner en god far?
- Da vil jeg beskrive min egen far. Han har alltid vært der. Han har ikke gjort ting for meg, men han har alltid hjulpet meg med å løse problemene mine. Han stiller alltid opp, han tar alltid telefonen, og han er alltid støttende. Det kjennetegner en god far for meg. Mange av disse egenskapene vil være definerende for en god mor også, men forskjellen i mitt tilfelle er at mamma har lært meg å føle, mens pappa har lært meg å fikse. Og jeg tror nok at dette er en litt typisk fordeling på hva mor og far lærer barna sine. Kombinasjonene av det å være litt kald, kynisk og kalkulert på den ene siden, og et følelsesmenneske på den andre siden, det gjør deg til et velfungerende og fullstendig menneske. Man trenger å vokse opp med begge foreldrene for å utvikle alle disse egenskapene. Foreldrene mine har til tross for en skilsmisse klart å være enige foran min søster og meg, og kranglingen har de klart å ta på tomannshånd. Det betyr enormt mye for om en skilsmisse er vellykket eller ikke. En del foreldre velger å dra barna inn i et skittent spill i egen konflikt, men de som klarer å sette barna først, ender ofte opp med en positiv bonusfamilie.
Du bruker Tiktok for å nå ut og finne ut hva ungdom er opptatt av, og du er kjent for å ha appell spesielt til unge menn. Hva skal til for å engasjere unge menn i familiepolitikk?
- En må bidra til at unge menn forstår alvoret for eksempel gjennom kampanjer. En annen muligheter er at en får en profilert rettssak der folk blir kjent med hvor urettferdig barneloven virker. Det er vanskelig på grunn av personvernet, så media vil ikke ta i det på denne måten.
Hva blir viktigst for at den nye loven om barn og foreldre skal stimulere til best mulig foreldresamarbeid for barnets beste?
- Da tror jeg man på en eller annen måte må utforme sanksjoner i lovverket. En bør for eksempel sanksjonere foreldre som forsøker å sabotere. Falske anklager er straffbart, men det som ligger i grenseland er mer problematisk å håndtere. Gråsonetaktikker som baksnakking og manipulering bør motvirkes med en form for incentiver for god oppførsel, men det er ikke så enkelt å finne konkrete løsninger på dette. Dessverre vil mange foreldre velge å bruke mulighetene til å være jævlige dersom man har et system som legger til rette for det. Samtidig vil en forelder som bruker systemet for å frata den andre forelderen barnet lett tenke en redder sitt eget barn, og ikke at en fratar barnet den andre forelderen sin. Vi må finne løsninger for å straffe samværssabotasje. En annen ting er mulighetene til å stanse flytting av barnet langt unna og at en samværsavtale ikke respekteres. Man skal ha svært gode grunner for å rive opp barndommen til barna sine.
F2F mener at gjeldende barnelov ofte er konfliktdrivende, fordi juridisk ulikeverd mellom foreldrene er utgangspunktet i lov og rettspraksis når ikke begge foreldre selv ønsker juridisk likeverdig foreldreskap i form av delt bosted. Hva er din vurdering av dette sentrale aspektet ved barneloven?
- Med mindre det finnes andre tungtveiende hensyn, bør delt bosted være hovedregelen. Det er også åpenbart at dersom lovverket virker konfliktdrivende, så må man finne frem til noen mer rasjonelle tilnærminger. Poenget med et lovverk er at det skal løse problemer, ikke å skape dem. Rettsvesenet skal bidra til å løse konflikter, men hvis rettsvesenet i en del tvister selv bidrar til å forsterke konflikter, da har vi et alvorlig problem. Vi har et relativt velfungerende samfunn og lever i verdens beste land uten at politikere må løse altoverskyggende problemer, så da må vi ta tak i en del utfordringer på det som virker suboptimalt. Dette angår mange tusen mennesker hvert eneste år.
FrP har i mange år arbeidet for at delt bosted skal bli hovedregelen ved samlivsbrudd. Hva tror du er årsaken til at venstresiden tradisjonelt har vært skeptisk til delt bosted som barnelovens utgangspunkt i Norge? Hvorfor har FrP gått foran på dette området?
- Venstresiden får forklare dette selv. Grunnen til at Frp har dette standpunktet er at mor og far i utgangspunktet er like viktige for barnet. Det Frp forsøker å verne om er barnas og foreldrenes rettigheter, og for å sikre det må vi likestille foreldrene. Så er vi smertelig klar over at barnesaker er veldig vanlige, der samværssabotasje skjer i stort omfang og der foreldre, både mødre og fedre, ofte føler seg urettferdig behandlet av rettsvesenet. Her er det overordnet å verne om barna. Frp er i prinsippet mot politiske virkemidler, fordi folk skal få bestemme selv. Men på dette området er vi positive til bruk av politiske virkemidler for å sikre at folk skal få bestemme selv. Vår politikk på dette området er innrettet for å ivareta barnets beste så godt som mulig.
Hvilket inntrykk har du av interessen blant unge for familiepolitiske spørsmål og viktige veivalg i en ny barnelov?
- Jeg tror interessen er lavere enn det jeg skulle ønske den var. Jeg ser klart og tydelige tendenser i Norge til at en ny barnelov og å diskutere familiepolitikk er viktig, men dessverre tror jeg ikke norsk ungdom bryr seg så veldig, og det skyldes nok rett og slett at de ikke har fått barn enda. Det er kjipt, for de beslutningene vi tar i dag handler om morgendagens generasjoner av barn og foreldre.
(Intervjuet stod på trykk i F2F-magasinet i august 2024)